I kroppens tidsalder

Av Anne Thomte

Mange har kroppen som sitt livsprosjekt. Egen opplevelse av kroppens utseende er et viktig tegn på vellykkethet i dagens samfunn. Det sterke kravet om et perfekt ytre fører til at mange har svært negative tanker om sin faktiske kropp.

Kroppen er i våre dager blitt overeksponert og tabubelagt på samme tid. Vi ser mer og mer naken hud, samtidig som kroppen bærer mer og mer skam. I motsetning til før er det nå sjelden at noen under 25 år dusjer nakne sammen. Kroppslige væsker er ekkelt. Snørr, sæd og blod vil man helst ikke forholde seg til. Elever går ut av klasserommet for å snyte seg, ikke for å spare andre for smitte, men for å slippe å bli sett, i en for dem, pinlig situasjon. Samtidig går de med dype utringninger og i trange bukser som overlater lite til fantasien.

 

I en klasse med 30 elever på en videregående skole (i Oslo høsten 2016) hvor kropp og selvfølelse var tema, rapporterte alle at de ikke var fornøyd med egen kropp. Det hjelper ikke at kun 3-5 % av alle kvinner passer inn i det rådende kvinnelige skjønnhetsidealet. Unge menn lider også under kroppspresset hvor det å ha en veltrent, maskulin fysikk med sixpack og lite kroppsfett er det som gir kred i de unges verden.

Ytre fokus

I tillegg til at rådende idealer om kropp er med på å skape negative selvbilder, kan man tenke at fiksert opptatthet av perfekt utseende gjør at flere også får et fremmedgjort forhold til sin egen kropp og hva den er til for. Den reduseres til et ytre skall som mekanisk kan pyntes på. Hvis slik distansert oppfatning av kroppens betydning videreføres inn i yoga, da blir mestring av ulike yogastillinger et mål i seg selv. Øvelsene blir konkurranse og streving for å få til noe flott. Man gjør yoga for å bli slank og sterk, og for å få en beundringsverdig figur. Det gjør at oppmerksomheten forblir på det ytre.

 

Det er ikke bare mote og reklamebransjen som retusjerer kroppene våre. Klærne vi frivillig går med, gjør også noe med oss slik de alltid har gjort. Korsettet på 1700-1800 tallet ødela kvinners kropp og evne til å puste fritt, slik stramme BHer gjør det i dag. Snøringen av de kinesiske kvinneføttene var hundre ganger verre enn vår tids høyhælte sko, men likevel hindrer disse skoene naturlig gange. Slik kan vi fortsette med trange jeans, slips, stramme belter osv osv. Når dette blir en del av hverdagsklærne, så kan de begrense kroppens frie bevegelser, og derigjennom vår opplevelse av verden.

 

Mer enn kulturelle forestillinger om den perfekte kropp og klesmoter preger nok vår psykologi aller mest hvordan vi trives med vår egen kropp. Da er det ikke først og fremst et spørsmål om å endre holdninger i samtiden, men mer behovet for psykologisk og kroppslig bearbeidelse som kan hjelpe.

Indre fokus

Gjennom å praktisere klassisk, meditativ yoga blir det lettere å få et friere åndedrett og en ledigere kropp. Man blir også mer vâr for hva som er tilbakeholdt og anstrengt. Først når vi kjenner våre begrensninger, kan vi begynne å gjøre noe med dem.

 

Denne formen for yoga legger grunnlaget for en indre oppmerksomhet som ikke alltid er så lett å få tak i. Det ligger mye arbeid i å utvikle en åpen, fri mental oppmerksomhet som kan romme det som er. En våkenhet som ikke dømmer, ikke sammenligner, som ikke er prestasjonsorientert, men som nøytralt registrerer og justerer hvordan vi utfører øvelsene, med alle nyansene som ligger i hver liten bevegelse.

 

Kanskje kan vi se på kroppen som veien inn til oss selv. Inn til de innerste rommene som sjelden blir besøkt. Kanskje også inn til rommene vi ikke ante eksisterte. Det kan være våre tap og nederlag. Det kan være våre dypeste sorger. Men også drømmer og lengsler som vi har gjemt langt, langt bort. Det kan være rom som åpner rom på rom.

 

Hele vår livshistorie ligger i kroppen, måten vi puster og beveger oss på er avhengig av hvordan våre liv har vært. Derfor må vi lære oss å kjenne. Kjenne den muskelen som ikke vil slippe, lytte til den forserte pusten, lytte til det som ikke har ord, lytte frem stillheten og lytte frem det som hverken er følt, tenkt eller erkjent.

I rommet mellom to pust

Men ofte unnviker vi stillheten og sirkler rundt med en evig uro – på jakt etter nettopp ro. Vi er redde for det åpne tomrommet der inne. Vi skvetter unna så fort vi kan. Men i den langsomme bevegelsen, i yogastillingen, i rommet mellom to pust ligger muligheten til større kroppslig og mental frihet.

 

I kroppens tidsalder kan klassisk, meditativ yoga være en motvekt mot rådende strømninger som reduserer kroppen til kun noe ytre. Slik yogapraksis kan gi større tilgang til vårt indre landskap ved å skape forbindelse mellom hverdags-selvet og et dypere selv. Ved hjelp av yoga kan vi gradvis strekke oss utover vår egen trange bevissthet.

 

Denne måten å forstå yogaens potensial på er ikke så utbredt. Selve ordet yoga skaper hos mange bilder av unge, tynne, lettkledde mennesker som er supermyke, sterke og som poserer i svært avanserte stillinger. Slike forestillinger er så vanlige at det nesten er blitt fasiten på av hva yoga er. Dette hindrer dessverre en del fra å starte med noe de kunne ha stor glede av.

 

Både yogareklamen og en del av yogastudioene i dag er blitt en forlenget arm av nåtidens kroppsideal. Yoga reduseres dermed til et fitnessprogram. Yoga blir da en slags ting vi pynter oss med, en in-aktivitet for de hippe og kule.

 

Det er en forenkling som er lite heldig, fordi yoga er så mye mer enn å komme inn i de vanskelige posisjonene. Yoga handler like mye om hva som skjer på veien inn i stillingene og hvordan du kommer dit. Alle kan gjøre yoga, uansett alder og fysisk form, selv om mange føler at de ikke passer inn i disse bildene som populærkulturen planter i oss.

Motstrøms

Det å svømme motstrøms i en kroppsfiksert populærkultur er ikke alltid lett. Å vende oppmerksomheten innover krever mot, vilje og tillit. Vilje til å legge deg ned på yogamatten i tillit til at når du ligger der og ikke helt kommer inn i en yogastilling, så er det godt nok. Du aksepterer uten fordømmelse faktum slik det er akkurat her og nå. Men med praksis så kan noe endre seg. Ikke nødvendigvis at du blir så veldig myk og at det du gjør ser så flott ut, men ved at noe i kropp og sinn slipper taket blir du litt annerledes tilstede i deg selv og verden enn du var før. Litt mer forankret innover og litt mer åpen for alt og alle rundt deg.

 

Det er som det beskrives i boken Zen i bueskytings kunst av Eugen Herrigel: Hovedpoenget er ikke å treffe blinken, men at du er blitt en mer forløst person idet du slipper strengen.

Produkter

Dyade 2018/3 Yoga

 

Relaterte artikler

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2019 utgivelsene

1/19: Vesten vs. Resten 

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.