Leder: Vesten vs. Resten - fra overlegenhet mot likeverd

Skrevet av: Rolf Brandrud

Etter at Vesten i 500 år har dominert over Resten, er vårt forsprang i ferd med å bli innhentet: I 2014 var Kinas BNP blitt større enn USAs. Hvilke omstillinger vil en ny verdensorden kreve av oss - på det globalpolitiske, nasjonale og individuelle plan? 

VERDEN ER IKKE LENGRE SOM FØR

I 500 år har Vesten vært vant til å ha en stor/liten-relasjon til Resten av verden. Det begynner med conquistadorene, misjonærene og handelsmennene i kjølvannet etter de store oppdagelsesreisene. Det fortsetter med den industrielle revolusjon som gir Vest-Europa et teknologisk, økonomisk og militært maktgrunnlag for å kolonisere Resten. Så river de europeiske imperielandene hverandre i stykker i de to store, selvdestruktive europeiske borgerkrigene.

Hegemoniet går over til USA, først med Sovjet som rival om Restens gunst i antikolonialismens tiår på 50- og 60-tallet – og så fra1990 som verdens eneste supermakt. Rollene i forholdet Vesten/Resten endret seg noe etter 1945. Mange i 1968-generasjonen støttet frigjøringsbevegelser i den 3. verden. USA – med Norge som meget aktiv medspiller – startet bistandsarbeid til utviklingslandene på 1960 tallet og arbeid for menneskerettigheter overfor Sovjetblokken og Resten fra 1980-tallet. Likevel var den underliggende stor/liten-relasjonen den samme – Vesten er den utviklede, rike og mektige som hjelper den underutviklede, fattige og svake Resten.

 

KAOS KOMMER

Nå er alt dette i ferd med å ta slutt. Avkoloniseringen med støtte fra USA og Sovjet gikk raskt. Fra 1980-årene skjøt så Restens innhenting av Vestens industrielle forsprang virkelig fart. I 1980 var USAs nasjonalprodukt 10 ganger så stort som Kinas. I 2014 var Kinas størst.* I 2050 forventes E7-landene å stå for 50% av verdensproduksjonen, mens de opprinnelige G7-landenes andel vil være helt nede i 20%.**  Og Kinas ambisjon er å ta et steg videre – fra å være masseproduksjons-fabrikken for verden til også å overta USAs ledende rolle også på innovasjon. Kinas «Silicon Valley», Shenzhen er blitt utbygd med rekordfart. Det kinesiske selskapet Huawei er nå den ledende kandidaten til å bygge ut morgendagens 5G-internett også i Vesten. Det vekker kaos-angst. For når russiske hackere kunne påvirke USAs presidentvalg i 2016, hva kan ikke kineserne gjøre om Huawei får bygge ut Vestens mest moderne datanetttverk? Kan vi stole på Huawei og Kina?

 Dette er bare én av utfordringene Vesten, Europa og Norge vil stå overfor. USA vil vende seg mot Østen og vende ryggen mot Europa. Det oljerike Norge blir militært avhengig av et EU som svekkes med Brexit. Vi kan stå ved starten av en ny folkevandringstid fra det fattige, folkerike og unge Afrika (4,5 milliarder i 2100) til det rike, krympende og aldrende Europa (450 millioner). Og mens den globale oppvarmingen går raskere enn ventet, blir det stadig mer akutt for Norge å finne ut hva vi skal leve av etter oljen.

 

ORDEN, KAOS OG GRÅSONEN IMELLOM

Vi lever i en Orden omgitt av Kaos. Orden er verden slik vi har vært vant til å kjenne den, trygg og forutsigelig. Kaos er en uviss framtid, uforutsigelig og truende. Vår tilvante Orden kan flerres brått av dramatiske hendelser. Det kan skje ved terroraksjoner som 9/11, 22/7, naturkatastrofer som tsunamien

i det Indiske hav, ekstremvær og flom i Norge, hendelser som Alexander Kielland-ulykken i

Nordsjøen. Eller langt nærmere hendelser i våre egne liv – du stryker til eksamen, kjæresten slår opp, du får sparken på jobben, rammes av ulykker eller sykdom, mister barn ved fødsel eller opplever nærstående som dør. Det får kaosfølelsene til å velte inn over oss – og dem er det ikke lett å forsvare seg mot. Livet er som det er. Det som skjer det skjer. Men vår tilvante Orden utfordres også på mykere vis fra Kaossiden. Som når Resten inn henter og passerer Vesten i økonomisk tyngde – med alle de konsekvenser det kan få på ulike plan, like fra det globalpolitiske via konkurransen på verdensmarkedet og ned til omstilling i den enkeltes liv. I møte med slike forandringer kommer det ikke noe godt ut av å forskanse seg i sin tilvante Orden, som om alt var som før. Men heller ikke å gi seg aldeles over til Kaossiden. Utfordringen er å finne fram til den rette balansen mellom Orden og Kaos – med tilstrekkelig fotfeste i en Orden som hjelper oss til å se og fortolke virkeligheten, og tilstrekkelig åpning for Kaos-impulser til å mobilisere til fornyelse og kreativitet i en ny virkelighet.

 

VIDSYNT, ROBUST, SINDIG OG SENSITIV

Når vår Orden flerres av brå dramatiske hendelser, kan vi overveldes av Kaos-angst. Det er ikke stort vi kan gjøre med det. Men når vår Orden utfordres av langsiktige trender, er det mulig å forholde seg til det som er i ferd med å skje og utvikle evner til å mestre det noe bedre enn den som stiller uforberedt.

Hva forskyvningen av økonomisk tyngde fra Vesten til Resten vil føre til mer konkret, er ikke godt å vite. Men sikkert er det at det vil føre til mange og stadige forandringer. Det innebærer at dagens unge vil vinne på å utvikle evner til å reorientere seg i nye situasjoner, omstille seg til nye utfordringer og være i stand til å fange opp og nyttiggjøre seg nye trender og tendenser. Å være vidsynt, robust, sindig og sensitiv er egenskaper som vil være etterspurte og nyttige.

 I dette Dyade ser vi først på det verdensbilde vi er i ferd med å ta farvel med. Vi snakker med historikeren Geir Lundestad om hvor lenge USA vil beskytte Europa, med globalhistorikeren Terje Tvedt om Vestens forsøk på å universalisere vestlige verdier som menneskerettigheter og demokrati. Og vi søker til Singapore og samfunnsviteren Kishore Mahbubani for å få et perspektiv fra Resten på Vestens relative tilbakegang i de siste tiårene.

 

Dernest ser vi på fire mulige inspirasjonskilder for unge mennesker som vil reorientere seg foran en uviss framtid. Forfatteren Kaj Skagen peker mot å hente fram glemte deler av norsk kulturtradisjon – ikke minst legmannspredikanten Hans Nielsen Hauge. Den kanadiske psykologen Jordan B. Peterson er blitt hatet og elsket for å ta konfrontasjonen med vår tids tendens til å gjøre seg selv til offer og appellere til omsorg. Den israelske historikeren Yuval Noah Harari er opptatt av forholdet mellom diktning og virkelighet – og finner meditasjon som redskap til å utforske den indre virkeligheten vi tar våre valg og beslutninger ut fra. Og til slutt går vi til filosofien bak ledighetsmeditasjon (nondirective meditation) som tar et steg videre i å utvikle en vidsynt, robust, sindig og sensitiv livsstil for livet så vel som meditasjonen.

Produkter

Dyade 2019/1 Vesten vs. Resten - fra overlegenhet mot likeverd

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser:

4/22: Frivillighetens kår i frivillighetens år

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.