Leder: Vesten vs. Resten - fra overlegenhet mot likeverd

VERDEN ER IKKE LENGRE SOM FØR

I 500 år har Vesten vært vant til å ha en stor/liten-relasjon til Resten av verden. Det begynner med conquistadorene, misjonærene og handelsmennene i kjølvannet etter de store oppdagelsesreisene. Det fortsetter med den industrielle revolusjon som gir Vest-Europa et teknologisk, økonomisk og militært maktgrunnlag for å kolonisere Resten. Så river de europeiske imperielandene hverandre i stykker i de to store, selvdestruktive europeiske borgerkrigene.

Hegemoniet går over til USA, først med Sovjet som rival om Restens gunst i antikolonialismens tiår på 50- og 60-tallet – og så fra1990 som verdens eneste supermakt. Rollene i forholdet Vesten/Resten endret seg noe etter 1945. Mange i 1968-generasjonen støttet frigjøringsbevegelser i den 3. verden. USA – med Norge som meget aktiv medspiller – startet bistandsarbeid til utviklingslandene på 1960 tallet og arbeid for menneskerettigheter overfor Sovjetblokken og Resten fra 1980-tallet. Likevel var den underliggende stor/liten-relasjonen den samme – Vesten er den utviklede, rike og mektige som hjelper den underutviklede, fattige og svake Resten.

KAOS KOMMER

Nå er alt dette i ferd med å ta slutt. Avkoloniseringen med støtte fra USA og Sovjet gikk raskt. Fra 1980-årene skjøt så Restens innhenting av Vestens industrielle forsprang virkelig fart. I 1980 var USAs nasjonalprodukt 10 ganger så stort som Kinas. I 2014 var Kinas størst.* I 2050 forventes E7-landene å stå for 50% av verdensproduksjonen, mens de opprinnelige G7-landenes andel vil være helt nede i 20%.**  Og Kinas ambisjon er å ta et steg videre – fra å være masseproduksjons-fabrikken for verden til også å overta USAs ledende rolle også på innovasjon. Kinas «Silicon Valley», Shenzhen er blitt utbygd med rekordfart. Det kinesiske selskapet Huawei er nå den ledende kandidaten til å bygge ut morgendagens 5G-internett også i Vesten. Det vekker kaos-angst. For når russiske hackere kunne påvirke USAs presidentvalg i 2016, hva kan ikke kineserne gjøre om Huawei får bygge ut Vestens mest moderne datanetttverk? Kan vi stole på Huawei og Kina?

 Dette er bare én av utfordringene Vesten, Europa og Norge vil stå overfor. USA vil vende seg mot Østen og vende ryggen mot Europa. Det oljerike Norge blir militært avhengig av et EU som svekkes med Brexit. Vi kan stå ved starten av en ny folkevandringstid fra det fattige, folkerike og unge Afrika (4,5 milliarder i 2100) til det rike, krympende og aldrende Europa (450 millioner). Og mens den globale oppvarmingen går raskere enn ventet, blir det stadig mer akutt for Norge å finne ut hva vi skal leve av etter oljen.

ORDEN, KAOS OG GRÅSONEN IMELLOM

Vi lever i en Orden omgitt av Kaos. Orden er verden slik vi har vært vant til å kjenne den, trygg og forutsigelig. Kaos er en uviss framtid, uforutsigelig og truende. Vår tilvante Orden kan flerres brått av dramatiske hendelser. Det kan skje ved terroraksjoner som 9/11, 22/7, naturkatastrofer som tsunamien

i det Indiske hav, ekstremvær og flom i Norge, hendelser som Alexander Kielland-ulykken i

Nordsjøen. Eller langt nærmere hendelser i våre egne liv – du stryker til eksamen, kjæresten slår opp, du får sparken på jobben, rammes av ulykker eller sykdom, mister barn ved fødsel eller opplever nærstående som dør. Det får kaosfølelsene til å velte inn over oss – og dem er det ikke lett å forsvare seg mot. Livet er som det er. Det som skjer det skjer. Men vår tilvante Orden utfordres også på mykere vis fra Kaossiden. Som når Resten inn henter og passerer Vesten i økonomisk tyngde – med alle de konsekvenser det kan få på ulike plan, like fra det globalpolitiske via konkurransen på verdensmarkedet og ned til omstilling i den enkeltes liv. I møte med slike forandringer kommer det ikke noe godt ut av å forskanse seg i sin tilvante Orden, som om alt var som før. Men heller ikke å gi seg aldeles over til Kaossiden. Utfordringen er å finne fram til den rette balansen mellom Orden og Kaos – med tilstrekkelig fotfeste i en Orden som hjelper oss til å se og fortolke virkeligheten, og tilstrekkelig åpning for Kaos-impulser til å mobilisere til fornyelse og kreativitet i en ny virkelighet.

VIDSYNT, ROBUST, SINDIG OG SENSITIV

Når vår Orden flerres av brå dramatiske hendelser, kan vi overveldes av Kaos-angst. Det er ikke stort vi kan gjøre med det. Men når vår Orden utfordres av langsiktige trender, er det mulig å forholde seg til det som er i ferd med å skje og utvikle evner til å mestre det noe bedre enn den som stiller uforberedt.

Hva forskyvningen av økonomisk tyngde fra Vesten til Resten vil føre til mer konkret, er ikke godt å vite. Men sikkert er det at det vil føre til mange og stadige forandringer. Det innebærer at dagens unge vil vinne på å utvikle evner til å reorientere seg i nye situasjoner, omstille seg til nye utfordringer og være i stand til å fange opp og nyttiggjøre seg nye trender og tendenser. Å være vidsynt, robust, sindig og sensitiv er egenskaper som vil være etterspurte og nyttige.

 I dette Dyade ser vi først på det verdensbilde vi er i ferd med å ta farvel med. Vi snakker med historikeren Geir Lundestad om hvor lenge USA vil beskytte Europa, med globalhistorikeren Terje Tvedt om Vestens forsøk på å universalisere vestlige verdier som menneskerettigheter og demokrati. Og vi søker til Singapore og samfunnsviteren Kishore Mahbubani for å få et perspektiv fra Resten på Vestens relative tilbakegang i de siste tiårene.

Dernest ser vi på fire mulige inspirasjonskilder for unge mennesker som vil reorientere seg foran en uviss framtid. Forfatteren Kaj Skagen peker mot å hente fram glemte deler av norsk kulturtradisjon – ikke minst legmannspredikanten Hans Nielsen Hauge. Den kanadiske psykologen Jordan B. Peterson er blitt hatet og elsket for å ta konfrontasjonen med vår tids tendens til å gjøre seg selv til offer og appellere til omsorg. Den israelske historikeren Yuval Noah Harari er opptatt av forholdet mellom diktning og virkelighet – og finner meditasjon som redskap til å utforske den indre virkeligheten vi tar våre valg og beslutninger ut fra. Og til slutt går vi til filosofien bak ledighetsmeditasjon (nondirective meditation) som tar et steg videre i å utvikle en vidsynt, robust, sindig og sensitiv livsstil for livet så vel som meditasjonen.