Musikk som en vei til indre stillhet

Sommeren 2015 var jeg på Øya-festivalen. Et av bandene som spilte denne dagen var The War On Drugs, som året før hadde gitt ut den kritiker-roste platen Lost In The Dream. Da konserten var ferdig, var bekymringene og stresset jeg hadde vært fylt av. ikke lenger så til stede. Sinnet var lysere og lettere. Noe i meg var løftet.

Skrevet av Andreas Tryggeset

Før jeg kom hadde jeg ærlig talt tenkt at den plata  var litt kjedelig, så jeg hadde ingen store forventninger, det var andre artister jeg gledet meg mer til. Men da bandet begynte å spille, skjedde det noe. Noe i musikken dro meg inn. Det var noe intenst og ekte i fremføringen, det var samspill og kommunikasjon mellom musikerne. Og med publikum. Jeg kom dit og var ganske sliten etter en intens arbeidsdag, og hadde en del bekymringer i tankene.

Konserten fikk veldig gode kritikker i avisene. Ingen nevnte noe om indre stillhet. Men noe i musikken må også ha truffet andre.

I dagene som fulgte, høre jeg en del på Lost In The Dream. Jeg likte den mye bedre nå. Men det jeg hadde hørt og opplevd på konserten, var ikke der. Dette var bare en god plate blant mange andre. Så hva var det jeg opplevde på denne konserten som ikke finnes på platen? Det vet jeg ikke. Noe blir ofte annerledes i det umiddelbare samspillet mellom bandmedlemmene og publikum. Uansett, konserten rørte noe i meg. Den eneste erfaringen jeg kan sammenligne med, er meditasjon. Stillheten i meditasjonen kan løfte sinnet. Etter en meditasjon kan du være lysere og lettere til sinns. Du kan se på verden og ditt eget liv fra et annet ståsted. Du er ikke så preget av hverdagens bekymringer.

Hvordan musikken kan vekke/treffen en slik indre stillhet er det jeg vil snakke om i denne artikkelen. Det er ikke en følelse eller stemning, i hvert fall ikke bare. Kanskje heller en klarhet og ro i sinnet.

Musikken skapes inni oss

Musikk skapes av komponister og utøvere. Men akkurat som som strengene på en gitar er avhengig av treet som gitaren er bygget av, for å virkelig lyde godt, vil musikken også skapes inni oss. Våre gener og historie farger musikken. En måte å se det på er at musikken ikke er objektivt god eller dårlig (selv om vi kan ha objektive kriterier for kvaliteten på komposisjonen og fremførelsen), opplevelsen skapes inni oss.

Stillheten kommer fra sjelen

De gamle kineserne sa “Musikk kommer innenfra og skaper derfor stillhet” (Fra Ritualenes bok, Notater om musikk). Jeg tror at musikk som bringer oss nærmere indre stillhet, også bringer oss nærmere utøverens eller komponistens indre. For å bruke et forslitt uttrykk: Musikken må ha sjel. Ikke all musikk som har sjel har nødvendigvis noe av stillheten i seg. Men hvis den skal ha det, tror jeg at utøveren, eller komponisten, eller helst begge, må ha kontakt med sitt indre når musikken skapes.

Stillhetsdimensjonen lar seg ikke definere og gjerde inne

Noe musikk som har en kvalitet av stillhet i seg, er mer preget av akustiske instrumenter og sang enn riffgitarer, og er mer stillferdig enn støyende. Johnny Cash sine American Recordings er seks plater laget de siste årene før han døde. Det er ofte bare stemmen hans, gitaren hans. Han var syk og svekket. Men det er en tilstedeværelse i den raspende ru vokalen, og historiene han forteller. Måten han forteller dem på er like viktig som innholdet i fortellingene. Pausene, hvordan han legger trykket på stavelsene. Det er umulig å forklare, men han synger deg inn i noe du føler er viktig, men ikke kan forstå. Andre stykker, som Bachs H-mollsmesse, er langt fra stillferdige, men kan like fullt vekke noe av det samme.

Er musikk med noe av stillheten i seg enkel? Arvo Pärt’s musikk er et eksempel. Treklanger som repeterer seg og repeterer seg med små varisjoner, nesten som en metodelyd i meditasjon. Men «Utopia Triumphans» har også en meditativ kvalitet på tross av 40 ulike stemmer.

Det går ikke å lage formler for hvordan musikk med denne kvaliteten er. Beethovens skjebnesymfoni’s første sats, der man hører Beethoven tonesette skjebnen som banker på døren hans (da-da-da-DUM), treffer deg i Solar Plexus. Fremført med et fullt symfoniorkester er den en voldsom opplevelse. Men allikevel musikk jeg personlig synes har noe av dette i seg. Felles for disse stykkene er at de har en nerve. Når musikken er over, etterlater den meg med en følelse av ro og avklarethet.

Musikken – et mysterium

Hvordan musikken virker på oss, er i bunn og grunn et mysterium. Vi kan observere at den virker på oss selv og andre, vi kan se og føle at den setter noe i gang i oss, men forstå det fullt ut, kan vi ikke.

Jeg tror vi blir bergtatt og begeistret av musikk fordi den bringer oss i kontakt med grunnleggende sider av oss selv. Jeg startet med en personlig erfaring – om hvordan konserten med The War On Drugs traff noe i meg. Og at den erfaringen jeg har som treffer noe av det samme, er stillheten i meditasjon.

Andre på konserten ble sikkert truffet på andre måter, eller ville brukt andre ord enn jeg bruker. Musikk kan frembringe glede, sorg, sinne og mange andre følelser og stemninger.

To personer hører samme musikk, men den skaper ulike opplevelser. Fordi den indre klangbunnen er forskjellig.

Musikk snakker til vårt underbevisste

Jan E Hansen i Aftenposten skrev en nekrolog over Kong Olav, der han blant annet sa at ingen i Norge hadde sovet på så mange konserter som ham. Gjorde han det fordi han var trett, eller kjedet seg? Det vet vi ikke. Men det er ikke uvanlig å se tilhørere sovne på konserter. Musikk kan ta oss bort fra konsertsalen, eller fra godstolen foran stereoanlegget. Vi hengir oss til en strøm av toner. Musikken kan, slik kunstopplevelser, meditasjon eller naturopplevelser kan, lokke frem noe fra vårt indre. Bilder og tankefragmenter flimrer forbi, oppmerksomheten flytter seg for en liten stund fra musikken og over til dette oppkommet fra vårt ubevisste. Søvn og tretthet kan være noe av det som kommer, så å sovne på konserter betyr ikke nødvendigvis at man ikke liker musikken.

Musikk vekker ubehag, sinne og vanskelige følelser

Musikk vekker ikke bare velbehag. Den kan også vekke ubehag, sinne og rastløshet. Igor Stravinsjkij’s ballett Vårofferet er musikk mange setter pris på for sin voldsomme dynamikk og rå urkraft. Under urfremførelsen i Paris i 1913 ble det imidlertid en skandale. Fra starten ble det piping og etterhvert høylytt buing, det var høyrøstede diskusjoner mellom de som likte dette, og de som ikke gjorde det, som også utviklet seg til nevekamp og roping, og et oppstyr blant publikum som gjorde at politiet måtte gripe inn i pausen. Straviinskij forlot salen gråtende før forestillingen var over.

Så musikkens ordløse språk kan vekke voldsomme følelser i oss. En kjent norsk pianist fortalte meg en gang at han ikke klarte å spille Edvard Griegs stykke Ballade før etter at faren hans var død. Hvorfor, det sa han ikke. Men jeg oppfattet ikke at dette gikk på evnen til å mestre stykket teknisk. Kanskje hadde noe med de følelsene musikken vekket. At han måtte forbi et punkt i livet, at noe måtte forsones og tilbakelegges før han var i stand til å gå inn i de følelsene som musikken vekket i ham, og være i disse når han fremførte stykket.

Musikk som forbruksvare og nytelsesmiddel

Musikk er selvsagt mye mer enn en vei til indre stillhet. Den er også noe vi konsumerer, for behag og velvære. Studier viser at å lytte til musikk som vi liker, frigjør dopamin, en nevrotransmitter knyttet til følelsen av velvære, i hjernen.

Musikk er også til for å danse og føle glede, som man kan gjøre når Michael Jackson’s Billie Jean toner ut over dansegulvet, eller til å komme i kontakt med aggresjon og raseri, kjenne blodet pumpe i årene, som man kan gjøre på en Metallica- eller AC/DC-konsert. Den kan brukes som bakgrunn og dekorasjon, for å sette en stemning. Eller bare for å føle den kriblende følelsen av velvære som et deilig pop-refreng setter i gang.

Stillheten i musikk – det er noe der, men hva?

Musikk setter i gang mye i oss. Den gir oss velbehag. Med sine rytmer vekker den lysten til å danse, uttrykke oss kroppslig. Den kan benyttes som pynt. Ved hjelp av et par earpods og en mobiltelefon kan den benyttes som et skjold mot verden. Men den vekker også ubehag, sinne og andre vanskelige følelser.

Sigmund Freud sa at drømmene var kongeveien til det ubevisste. For noen av oss er det kanskje også slik at det finnes musikk som gir oss tilgang til noe dypt og grunnleggende i oss som ikke nødvendigvs kan forklares og forstås. Og som kanskje har noe til felles med den kontakten med det indre som noen kan oppleve i meditasjonens stillhet, eller i naturen.

Jeg tror ikke man skal forsøke å lete etter denne dimensjonen i musikk. Det ville ødelegge opplevelsen. Musikk skal man forsøke å ta inn for det den er, gi seg inn i det den forsøker å skape, enten det nå er fengende dansepop eller gregoriansk korsang. Det er som i meditasjon – begynner man å streve etter å oppleve noe bestemt, glipper det bort. Istedenfor kan man bare forsøke å gjenkjenne og glede seg over den når den er der.

Produkter

Dyade 2021/1 Stillhetens kraft

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

4/23: Sannere enn virkeligheten

3/23: Intuisjon – føleri eller vei til viten?

2/23: Lyset: Dødens farge

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser

Her finner du hele Dyade-arkivet

Følg oss

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Dyade på Facebook