Øyvind Ellingsen
Meditasjonslærer i Acem. Professor emeritus i hjerteforskning ved NTNU og overlege ved klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs Hospital. Forsker på fysisk aktivitet og helse, samt fysiologiske effekter av meditasjon.
Interessen for meditasjon har akselerert siste tiår. Mange ønsker velvære og bedre helse. I 2020 omsatte mindfulness for 35 milliarder kroner globalt. Helsemyndighetene i Spania har undersøkt om brukerne får god valuta for pengene.
ØKT MEDITASJONSINTERESSE
Offisiell amerikansk statistikk viser en tredobling av antall mediterende. I 2012 oppga 4,1% at de hadde meditert siste år ifølge en spørreundersøkelse av 34.525 representative husstander i USA. Fem år senere var tallet 14.2% (1). Typisk motivasjon for å meditere var velvære (76%), energi (60%) og bedre hukommelse/konsentrasjon (50%). Mange ønsket en selvadministrert metode, uavhengig av helsevesenet (2). Noen brukte meditasjon mot angst (29%), stress (22%) og depresjon (18%), og to tredeler rapporterte at meditasjon hadde hjulpet betydelig (2). Tilsvarende statistikk finnes ikke for Skandinavia eller Europa, men situasjonen er trolig likeens. Økningen i meditasjonsinteresse skyldes sannsynligvis fire tydelige trender: støtte i vitenskapelig forskning, avmystifisering, bedre undervisningsmetoder, og lettere tilgang. Nettbaserte apper og kurs har gitt grobunn for en betydelig kommersiell aktivitet. Ifølge Global Wellness Institute sto mindfulness for en omsetning på 35 milliarder kroner på verdensbasis i 2020 (3). Denne pengestrømmen dekkes både av den enkeltes lommebok og av offentlige midler. Spørsmålet er om pengene er vel anvendt.
HELSEPLAN MOT PSEUDOTERAPI
I Spania har regjeringen sett seg lei på at en betydelig andel av helsekronene går til behandlinger og tiltak som ikke har noen dokumentert virkning på helsen – såkalt pseudoterapi – som vi på godt norsk tidligere kalte kvakksalveri. Derfor fikk det spanske helsedepartementet i oppdrag å lage en handlingsplan mot pseudo terapi. Hovedmålet med planen var «å gi innbyggerne sannferdig informasjon, slik at de kan skille mellom behandlinger hvis terapeutiske eller helbredende effekt er vitenskapelig bevist fra de som mangler dokumentasjon» (4).
BARNET UT MED BADEVANNET?
Man kan spørre seg om det er «rettferdig» å «stemple» alternative behandlinger på denne måten. Kanskje vi går glipp av verdifulle tiltak, bare fordi de mangler vitenskapelig dokumentasjon? – At vi så og si «heller ut barnet med badevannet»?
– Her kan det være nyttig å skille mellom ulike årsaker til at effekten ikke er bevist. Det kan være at en behandling har vært undersøkt uten å vise noen positiv effekt, eller at den ikke blitt grundig nok undersøkt. Det kan også være at metoden har en viss effekt, men at den er for liten til å løse de aktuelle helseproblemene, eller at den krever for stor innsats i forhold til nytten. Helsemyndighetene bryr seg imidlertid lite om årsaken. Uten vitenskapelig dokumentasjon vil de vanligvis ikke anerkjenne en metode som terapi og betale for behandlingen. Det gjelder å få mest mulig ut av helsekronene. Vi skal se noen eksempler etter hvert.
71 PSEUDOTERAPIER
Det spanske helsedepartementet startet med en liste på 138 metoder som de mente burde undersøkes nærmere. Den omfattet forskjellige alternative medisiner, behandlinger og aktiviteter med antatt effekt på helsen. I første omgang gikk departementet inn i den internasjonalt anerkjente medisinske databasen PubMed for å se om det fantes vitenskapelig dokumentasjon for metodene. For 71 av metodene fant man ingen vitenskapelige undersøkelser som støttet en positiv effekt på helsen. De ble dermed ansett som pseudoterapier og gjennomgikk ingen videre vurdering. Derimot fant man flere gode fagartikler for de øvrige 67 metodene, deriblant meditasjon. Disse metodene regnes altså ikke som pseudoterapi og meditasjon gikk derfor videre til en grundig evaluering av effekt på helsen (4).
EVIDENSBASERT INFORMASJON
Evalueringen av meditasjon ble utført av et panel av 13 eksperter på kliniske studier av behandlingseffekter på helsen. Denne gruppen foretok en systematisk gjennomgang av 4655 vitenskapelige artikler om meditasjon fra 1946-2020, hentet fra fire databaser innen medisin og psykologi, og rapporten ble publisert i februar 2022 (4). Ekspertpanelet identifiserte 87 randomiserte, kontrollerte studier med relevant informasjon om meditasjon som terapi og kvaliteten av undersøkelsen. Meditasjonsteknikkene ble delt i tre grupper: Ledighetsmeditasjon (metodelyd/mantra), godhetsmeditasjon (loving-kindness) og forskjellige meditasjonstyper med religiøst eller emosjonelt innhold (se Tekstboks 2). Oppmerksomhetsbaserte metoder (mindfulness) var ikke med i evalueringen fra ekspertpanelet, grunnen til dette er diskutert lenger ned i artikkelen.
LEDIGHETSMEDITASJON BEST DOKUMENTERT
Ledighetsmeditasjon utgjorde 58 av de 87 studiene og kom best ut av evalueringen fra det spanske helsedepartementet, både når det gjaldt antall og kvalitet av undersøkelsene. Resultatene tydet på at teknikker som benytter metodelyder, kan redusere angst og depresjon generelt, dessuten øke helserelatert livskvalitet. Andre typer meditasjon kan også ha positive effekter, men på grunn av færre gode studier er dokumentasjonen svakere for metoder hvor man ut vikler godhet for seg selv og andre (loving-kindness), og for metoder med et religiøst innhold. Vitenskapelig dokumentasjon som viser effekt ved fysisk sykdom er svært begrenset. Negative effekter av meditasjon var ikke påvist, med forbehold om at få kontrollerte studier hadde sett spesielt på dette.
MEDITASJON SOM TERAPI
Rapporten fra den spanske litteratur-gjennomgangen konkluderer med at det trengs flere kvalitetsstudier om gunstige og uønskete effekter før meditasjon kan anbefales som terapi ved psykiske lidelser og fysisk sykdom. Likevel utelukker ikke rapporten at meditative metoder kan ha positive helseeffekter. For mange mennesker kan denne konklusjonen virke selvmotsigende. – Hvorfor kan vi ikke bruke meditasjon som behandling av psykiske lidelser, når den reduserer plagsomme psykiske symptomer? – Forklaringen er at teknikker som reduserer angst, depresjon og stressplager, ikke nødvendigvis er tilstrekkelig behandling i tilfeller med en alvorlig diagnose. For eksempel har flere studier vist at meditasjon reduserer plagene og øker livskvaliteten hos personer som klarer sitt arbeid, til tross for at de har et stressnivå som ligger mellom gjennomsnittet og de som søker hjelp for en psykisk lidelse. Effekten av meditasjon er imidlertid ikke stor nok til å kurere et fullt utviklet posttraumatisk stress-syndrom alene, selv om den kan være en god støtte. Et annet eksempel er at meditasjon kan redusere depressive plager hos personer i arbeid, men at det ikke er tilstrekkelig for å behandle dyp depresjon. Siste eksempel er at meditasjon senker blodtrykket noe, uten at det anbefales som førstevalg for personer med etablert høyt blodtrykk.
NYTTIG TILLEGGSBEHANDLING?
Det ser altså ut til at meditasjon kan lindre symptomer, bedre livskvalitet og fungeringen i hverdagen, selv om den ikke kurerer personer med en etablert sykdomsdiagnose. Ledighetsmeditasjon kan med andre ord ha en viss terapeutisk effekt og være et verdifullt forebyggende livsstilstiltak. – Så hvorfor brukes ikke meditasjon mer som tillegg til annen behandling? – En viktig grunn kan være størrelsen på effekten. For å vise forskjellen mellom en rimelig god anerkjent terapi med og uten meditasjon som tilleggsbehandling, trengs det ofte et stort antall deltakere. Langt større enn det tok for å vise effekten av den opprinnelige terapien. Hvis det for eksempel trengs 300 deltakere i en studie for å vise at eksponeringsterapi reduserer angstsymptomer med 60%, kan det hende at det er nødvendig med over 1000 for å vise en tilleggseffekt på for eksempel 20% av meditasjon. Dermed er det langt mindre sannsynlig at det blir gjennomført gode studier som dokumenterer en mer beskjeden tilleggseffekt. Det at effekten er mindre, betyr ikke at meditasjon er virkningsløs. For personer med mer beskjedne plager, kan effekten være viktig – og kanskje tilstrekkelig – også alene.
KOMBINERTE BEHANDLINGSPROGRAMMER
Den spanske evalueringen er interessant fordi den skiller mellom meditasjon som eneste behandling og meditasjon i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi og andre terapeutiske tiltak. Ut fra vitenskapelige undersøkelser og anbefalinger fra spesialistforeninger legger rapporten til grunn at terapeutiske programmer basert på oppmerksomhetstrening Mindfulness-Based Cognitive Therapy (MBCT) og Mindfulness Based Stress Reduction (MBSR) har terapeutisk effekt ved noen bestemte tilstander, for eksempel depresjon og ryggsmerter. Ekspertpanelet hevder at MBCT og MBSR har en «terapeutisk effekt som tilsvarer førstelinjebehandling og kan forebygge enkelte psykiske lidelser, samt bedre psykisk helse hos personer med fysisk sykdom» (4). Det er viktig å merke seg at disse behandlingsprogrammene normalt går over åtte uker og baserer seg på at man mediterer regelmessig og gjør andre øvelser hjemme på egenhånd. Slike kurs ledes som oftest av helsepersonell, og bygger på at kurslederne har erfaring med de aktuelle pasientgruppene.
EN LOGISK KORTSLUTNING
Gode resultater med MBCT og MBSR har fått mye positiv omtale i massemediene. Det har etablert «mindfulness» som et attraktivt varemerke. Ofte omtales andre oppmerksomhetsbaserte aktiviteter og teknikker som «mindfulness» eller «mindfulness-baserte», uten at man skiller mellom veldokumenterte programmer ledet av helsepersonell og enklere aktiviteter som mangler dokumentasjon. Dermed skjer det en logisk kortslutning. Man får lett inntrykk av at alle oppmerksomhetsbaserte aktiviteter har vitenskapelig bekreftede effekter. Det er viktig å være klar over at metoder som benytter betegnelsen mindfulness, omfatter et stort spekter av ulike aktiviteter, undervist av personer med nokså ulik egenerfaring og kompetanse. Resultatene varierer sannsynligvis tilsvarende. For eksempel viser systematiske undersøkelser at korttidstrening i mindfulness har en langt mer usikker effekt på negative tanker og lavt selvbilde (på engelsk «negative affectivity») enn de veletablerte kombinerte behandlingsprogrammene (5). Det er viktig å være klar over disse forskjellene, når man skal vurdere nytten.
HVERKEN PSEUDOTERAPI ELLER TERAPI
Den spanske evalueringen fokuserer på meditasjon som behandling. Dette er både en styrke og en svakhet. Rapporten fra evalueringen fastslår at meditasjon alene ikke er tilstrekkelig som behandling for lidelser med alvorlighetsgrad som tilfredsstiller en sykdomsdiagnose. Samtidig fastslår den at meditasjon ikke er pseudoterapi og åpner for at ledighetsmeditasjon kan ha en positiv effekt på fysiske og psykologiske symptomer knyttet til stress, angst og depresjon, også når man har en diagnostisert lidelse. Dette rimer godt med evalueringer fra det The National Institutes of Health (NIH), som er en del av det amerikanske helsedepartementet. Et av de 27 instituttene finansierer vitenskapelige studier om virkninger av meditasjon og mindfulness, og vurderer fortløpende verdien av nye publikasjoner innen feltet. Deres hjemmeside inneholder nøktern, kortfattet informasjon og gir enkle råd om meditasjon og helse beregnet på helsepersonell, beslutningstakere og et allment publikum (6).
FOREBYGGENDE LIVSSTIL
De fleste som praktiserer regelmessig, bruker meditasjon som en selvadministrert metode for helse, velvære og personlig utvikling. For dem er meditasjon sjelden ansett som terapi, men utgjør snarere et verdifullt livsstilselement. Mange opplever dyp avspenning og emosjonell bear beidelse av stressende livsforhold og personlighetstrekk. Meditasjon gir også ulike grader av indre ro og stillhet, noe som kan gi utgangspunkt for eksistensiell refleksjon og personlig utvikling. Mange har foreslått at meditasjon egner seg godt som forebyggende tiltak mot tilstander hvor stress og belastning spiller inn. Det er lett å tenke seg at en livsstil med regelmessig avspenning reduserer stress og minsker sjansen for mer alvorlige belastningslidelser, samt at man kanskje reflekterer mer over sin livsstil. Problemet med å vise effekten av forebyggende antall personer over lang tid. Et eksempel på at det lykkes, er en amerikansk helseundersøkelse med 61 267 deltakere hvor man fant lavere forekomst av høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, slag og hjertekarsykdom hos de som mediterte (7).
Litteratur
1. Clarke TS et al. 2018. US survey 2012-17. NCHS Data Brief 325
2. Cramer H et al. 2016. Scientific Reports 6:36760 DOI:10.138/srep36760
3. The Global Wellness Institute 2020.
4. Álvarez- Pérez et al. 2022. Effectiveness and safety of meditation. Ministerio de Sanidad Santa Cruz de Tenerife: Servicio Canario de la Salud
5. Schumer MC et al. 2018. Brief mindfulness training for negative affectivity: A systematic review and meta-analysis. J Consult Clin Psychol 86(7): 569-583.
6. Meditation and mindfulness. What you need to know. https://www.nccih.nih.gov/health/meditation-and mindfulness-what-you-need-to-know
7. Krittanawong C et al. 2020. Meditation and cardio vascular health in the US. Am J Cardiol 131: 23-26.