I det stille har meditasjonsforskning dreiet over i en ny fase. Forskerne har i en årrekke vært opptatt av laboratorieforskning, for å do kumentere om meditasjon har reelle fysiologiske effekter. Avspenningsresponsen har stått sen tralt. Det er nå ikke lenger noen tvil om at meditasjon faktisk har slike effekter. I de siste årene har det vært et gradvis skifte av fokus, over mot spørsmål som: Er meditasjon faktisk effektivt mot hverdagsstress, utenfor en laboratorie setting? Kan meditasjon lede til forandringer i våre grunnleggende måter å takle belastninger på vår selvfølelse i arbeids- og studiesituasjoner?
Meditasjon har vært praktisert i tusener av år. Kontemplative tradisjoner innen alle kul turer har brukt ulike meditasjonsteknikker som ledd i åndelig eller religiøs praksis, men også for kroppslig og psykisk helse. De meditative retningene har nærmet seg sinnet på forskjell ige måter og vektlagt ulike sider ved medita tiv praksis, basert på personlige erfaringer og religiøse dogmer.
For utøvere av meditasjon er erfaring med teknikken det viktigste. Når medisinsk og psykologisk forskning de siste tiårene har vist interesse for slike teknikker har fokuset primært vært meditasjonens avspenningseffekt og på resultater som kan knyttes til fysisk og psykisk helse. Amerikanske myndigheter har inkludert meditasjon i anbefalingene til flere pasientgrup per med ulike plager eller belastninger.
Acem-meditasjon er utviklet gjennom per sonlig erfaring og utprøving. Det som virker, tas i bruk. Det gjelder både teknikken og peda gogikken. Forskning har ikke vært sentral i denne prosessen, men det er tilfredsstillende å se at studier kan bekrefte og tallfeste den av spenning som den mediterende opplever. De siste årene har vi sett en dreining i fokus fra måling av biologiske tegn på avspenning, til ut forskning av dypere psykologiske forandringer. Vi begynner nå å se også gjennom forskning at praktisering av Acem-meditasjon kan føre til psykologisk bearbeidelse og modning.
Dette Dyadenummeret oppsummerer i én artikkel tidligere medisinsk og psykologisk forskning på Acem-meditasjon, den mest ut bredte ledighetsmeditasjonen i Norge. I tillegg diskuteres teknikkens effekt på stressmestring og kreativitet. I nummeret gjennomgår vi også ulike tradisjoners måte å diskutere og vurdere meditasjon på. Moderne medisinske og psykolo giske vitenskaper studerer gjerne meditasjonens effekt på kjente mål for helse (fysisk og mental). Vestlige filosofer kan være opptatt av rollen til den frie tanke og tankevandring. Østlige kon templative tradisjoner diskuterer også gjerne be tydningen av tankevandring. I tillegg utforsker de i større grad de mer spesifikke virkningene meditasjonen kan ha på sinnet og hvordan dette kan påvirke menneskets muligheter til å utvide horisonten.
Er du interessert i eller nysgjerrig på meditasjon vil dette Dyade-nummeret gi deg nyttig informasjon om forskningsresultater og presen tere forskjellige måter å se på de grunnleggende meditative prosessene.
Svend Davanger og Vilde Drageset Haakensen
redaktører
