Leder

Meditasjonsforskningen i en ny  fase?

- Fra laboratorieeksperimenter til hverdagsliv, fra stress til psykologisk forsvar

I det stille har meditasjonsforskning dreiet over i en ny fase. Forskerne har i en årrekke vært opptatt av laboratorieforskning, for å do kumentere om meditasjon har reelle fysiologiske effekter. Avspenningsresponsen har stått sen tralt. Det er nå ikke lenger noen tvil om at meditasjon faktisk har slike effekter. I de siste årene har det vært et gradvis skifte av fokus, over mot spørsmål som: Er meditasjon faktisk effektivt mot hverdagsstress, utenfor en laboratorie setting? Kan meditasjon lede til forandringer i våre grunnleggende måter å takle belastninger på vår selvfølelse i arbeids- og studiesituasjoner?

Meditasjon har vært praktisert i tusener av år. Kontemplative tradisjoner innen alle kul turer har brukt ulike meditasjonsteknikker som ledd i åndelig eller religiøs praksis, men også for kroppslig og psykisk helse. De meditative retningene har nærmet seg sinnet på forskjell ige måter og vektlagt ulike sider ved medita tiv praksis, basert på personlige erfaringer og religiøse dogmer.

For utøvere av meditasjon er erfaring med teknikken det viktigste. Når medisinsk og psykologisk forskning de siste tiårene har vist interesse for slike teknikker har fokuset primært vært meditasjonens avspenningseffekt og på resultater som kan knyttes til fysisk og psykisk helse. Amerikanske myndigheter har inkludert meditasjon i anbefalingene til flere pasientgrup per med ulike plager eller belastninger.

Acem-meditasjon er utviklet gjennom per sonlig erfaring og utprøving. Det som virker, tas i bruk. Det gjelder både teknikken og peda gogikken. Forskning har ikke vært sentral i denne prosessen, men det er tilfredsstillende å se at studier kan bekrefte og tallfeste den av spenning som den mediterende opplever. De siste årene har vi sett en dreining i fokus fra måling av biologiske tegn på avspenning, til ut forskning av dypere psykologiske forandringer. Vi begynner nå å se også gjennom forskning at praktisering av Acem-meditasjon kan føre til psykologisk bearbeidelse og modning.

Dette Dyadenummeret oppsummerer i én artikkel tidligere medisinsk og psykologisk forskning på Acem-meditasjon, den mest ut bredte ledighetsmeditasjonen i Norge. I tillegg diskuteres teknikkens effekt på stressmestring og kreativitet. I nummeret gjennomgår vi også ulike tradisjoners måte å diskutere og vurdere meditasjon på. Moderne medisinske og psykolo giske vitenskaper studerer gjerne meditasjonens effekt på kjente mål for helse (fysisk og mental). Vestlige filosofer kan være opptatt av rollen til den frie tanke og tankevandring. Østlige kon templative tradisjoner diskuterer også gjerne be tydningen av tankevandring. I tillegg utforsker de i større grad de mer spesifikke virkningene meditasjonen kan ha på sinnet og hvordan dette kan påvirke menneskets muligheter til å utvide horisonten.

Er du interessert i eller nysgjerrig på meditasjon vil dette Dyade-nummeret gi deg nyttig informasjon om forskningsresultater og presen tere forskjellige måter å se på de grunnleggende meditative prosessene.

Svend Davanger og Vilde Drageset Haakensen

redaktører 

Produkter

Dyade 2023/1 Meditasjonsforskningen i en ny fase?

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser:

4/22: Frivillighetens kår i frivillighetens år

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.