Skrevet av Ane Wensberg Holte
– hormonene som er med i spillet om tiltrekning og tilknytning og helsemessige gunstige effekter av forelskelse
Hvis du har opplevd å være ekstremt tiltrukket av en annen person, så mye at du ikke klarer å la være å tenke på vedkommende, og hvis du har ønsket å dele livet med én bestemt person, ja, da har du kanskje vært forelsket. Noen forteller at de aldri har vært forelsket. Andre forteller at de faller som fluer ganske ofte. Og at det føles som om noen er på camping i hodet ditt når du er forelsket. Kanskje har du lurt på hva i all verden det er som skjer i hjernen når du forelsker deg i en annen person. Forelskelse har til alle tider vært tema i litteratur, teater, musikk, og senere på film. Lenge var det psykologene som tok seg av forskningen på forelskelse, siden forelskelse er en følelse. Men så begynte hjerneforskerne også å bli nysgjerrige.
Nevrovitenskapen har i de siste årene funnet at en med teknikker som fMRI kan se hvilke hjerneområder som er involvert i forelske. Dermed har også forelskelse og tilknytning blitt et viktig tema innen nevrovitenskapen, og en har startet arbeidet med å finne ut av blant annet følgende spørsmål: Hva skjer i hjernen når en blir forelsket? En har funnet ut at en del hormoner skilles ut når man er forelsket, og er med å prege forelskelsen. Hvilke hormoner med i denne forelskelseseliksiren? Og har dette med forelskelse noen helsemessige gunstige effekter?
Utvikling av den forelskede hjernen
Helen Fisher er en biologisk antropolog ved Rutgers University i USA som forsker på forelskelsens biologi. Hun finner holdepunkter for at forelskelse har blitt utviklet gjennom evolusjonen fra nevrale mekanismer som favorisere egenskaper for å finne seg en partner. Ifølge denne hypotesen har pattedyr utviklet tre hjernesystemer som sammen regulerer hormonene som styrer tiltrekning og formering samt foreldreatferden. Disse tre systemene styrer sexdriften, tiltrekningsatferden og tilknytning. Sexdriften motiverer individer til å søke flere partnere. Forelskelsen motiverer individet til å fokusere konsentrasjonen og energien på én partner. Tilknytningen motiverer partnere til å fullføre foreldrepliktene.
Fisher ser på forelskelse og lidenskap som en del av det fundamentale i menneskelig tilknytning, og mener at forelskelsen primært er et motivasjonssystem. Altså fungerer forelskelsen som et verktøy for å videreføre arten. Dette er kanskje en meget teknisk måte å se på forelskelse på, tenker du. Det er jo magisk å være forelsket! Det har seg nemlig slik at det foregår mye kjemi i hjernen og i kroppen når to mennesker faller for hverandre. Denne kjemien består hovedsakelig av hormoner.
Hormoner
”The meeting of two personalities is like the contact of two chemical substanses: If there is any reaction both are transformed.”
Carl G. Jung
Hvilke er så de potente hormoner som gjør at vi tiltrekkes og tilknyttes en bestemt person? For å finne ut av dette har nevrobiologer gjort forsøk som beskriver at hormoner har betydning for tilknytning mellom par. De fleste forsøk er hittil utført på klatremus og ikke på mennesker. Det er mange hormoner som er viktige i forelskelseseliksiren. Her beskrives oxytocin og vasopressin som er viktige med tanke på tilknytning, mens dopamin blant annet er viktig ved tiltrekning.
Oxytocins oppgave i forelskelsen er hovedsakelig partilknytning og partnervalg. Dette hormonet har også har flere andre oppgaver i kroppen, blant annet er det stressreduserende, det demper smerte og det demper angst. I tillegg er det et tillitshormon som gir følelsen av at en kan stole på noen. Man har også sett at oxytocin er viktig for orgasme og at individene gjennom den seksuelle akten utvikler partilknytning når oxytocin utskilles. Dermed er dette hormonet et meget potent hormon som hjelper til å holde to individer sammen i et forhold. Litt som et lim. Kanskje er det derfor par som har mer sex utvikler sterkere bånd, enn par som ikke har det?
Vasopressin er også et hormon som er viktig ved partnervalg, og det viser seg dessuten å være det aller viktigste hormonet for hannens følelse av foreldreansvar hos klatremushannen. Da kan en kanskje trekke linjer til menneskelig atferd og tenke at vospressin også er viktig for den menneskelige hannens foreldreansvar.
Oxytocin og vasopressin jobber sammen med i det som kalles det dopaminerge belønningssystem i hjernen. Forelskelsens påvirkning av dette systemet kan føles som en avhengighet, og det er akkurat de samme dopaminerge nervebaner som aktiveres ved tilknytning og forelskelse som ved rusavhengighet. Dermed er det kanskje ikke så merkelig at en får en følelse av avhengighet ovenfor partneren sin når en er forelsket. En ønsker å se vedkommende hele tiden, være i intim kontakt med vedkommende, og det setter inn en trang til å dele livet sammen med vedkommende. Det er som i de klassiske Hollywoodfilmene – en ønsker å ha et forhold som varer livet ut.
Det dopaminerge belønningssystemet aktiveres også under den seksuelle akten. Derfor vil intim nærhet i et parforhold opprettholde utskillelsen av oxytocin og dopamin som vedlikeholder tillitsforholdet og godfølelsen mellom partnerne.
Dopamin er et lyst- og mestringshormon som er viktig for etablerings- og vedlikeholdsfasen av et parforhold. Dopamin frigjøres ikke bare under den seksuelle akten, men også i kraft av at en er forelsket. Dopaminreseptorene stimuleres også ved avhengighet av narkotiske stoffer. Dette dopaminet forsvinner abrupt når en slutter å ta stoff, og det samme skjer ved samlivsbrudd. Dermed kan en trekke konklusjonen at kjærlighetssorg er like intenst og smertefullt som å avvenne seg fra stoff. Fisher beskrev i 2010 at avvisning i kjærlighet aktiverer de samme hjerneområder som er assosiert med kokainavhengighet. Da er det ikke vanskelig å forstå at for noen individer kan forelskelsens enorme dopaminfrigjøring gi et kick, og dette dopaminkicket kan være viktigere for noen enn en trygg tilknytning, som en får gjennom hormonet oxytocin. Kanskje har disse individer større overvekt av dopaminreseptorer i hjernen enn oxytocinreseptorer, og de kan bli avhengig av å forelske seg til stadighet eller ha affærer mens de er i et forhold. Men frykt ikke! Det er likevel slik at en kan utløste dopaminkick i et stabilt parforhold også, ved å ta pauser fra hverdagens stress og krav ved å ta en kjærlighetsferie sammen med partneren sin. Kanskje er det noe i teorien om at det er en jobb å være i et forhold. Det krever å sette av tid til hverandre, uten at barn eller venner alltid er tilstede.
Helsemessige gunstige effekter ved forelskelse
Forelskelse og kjærlighet gir ikke bare gevinster i form av reproduksjon og videreføring av arten. Kjærlighet gir bedre helse hos den enkelte. Noen helseeffekter kan man kanskje tenke seg – som mindre angst og depresjon, generelt bedre sosial tilknytning og annen positiv atferd.
Siden oxytocin, som frigjøres som ledd i forelskelsen, også har en stressreduserende effekt på kroppen, får man også andre helseeffekter. Stressmestring har vist seg å gi bedre helse ved at det reduserer dødeligheten av hjertekar-, psykiatriske-, nevrologiske og immunsystemsykdommer. Spesielt interessant er det at en har funnet ut at kjærlighet og glede hjelper immunsystemet på sin vei mot å bekjempe sykdommer. Metodene meditasjon, sosial støtte, eller andre metoder som øker følelsen av tilknytning har vist seg å gi stressmestring.
En har også satt frem hypoteser om at det å være i en balansert tilstand, som en er i når en er lykkelig forelsket i en annen, er et kraftfullt verktøy for å velge aktiviteter som aktiviserer i stedet for å lamme sinnet. Denne balanserte tilstanden gir individet økt motivasjon og bedre evne til å ta beslutninger som gir bedre helse og i essens økt overlevelse.
Forelskelse er ikke bare en følelse som beskrives i bøker, i sanger og på film. Gjennom nevrovitenskapen har en startet arbeidet med å finne ut hvilke hormoner som er i spill når en person forelskes. Fortsatt er det mye som ikke er klarlagt, og de fleste studiene om forelskeseshormoner er gjort på klatremus. Likevel vet en at konsentrasjonen av disse hormonene endrer seg når en person går inn i en tilstand av forelskelse. Kanskje vil en i fremtiden finne ut mer om denne fantastiske følelsen som tar kontroll over hjernen og får deg til å ønske å dele livet med en bestemt person. Vi vet at fysiologi, kjemi og anatomi påvirker hvem en forelskes i. Men magien er der likevel. Kanskje er faktisk kjærlighet et evolusjonært konsept som er skapt for å føre menneskearten videre, slik Helen Fisher sier. Og kanskje er det kjærlighet og forelskelse det vi alle strever etter, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, tid og sted.
Litteratur:
Davanger S., 2012: “The Brain is the most important sexual organ”. ISBN-0332-5790, dyade, Oslo Norway 2012, nr. 3, pp. 35-42.
Fisher H., 1998: Lust, attraction and attachment in mammalian reproduction. Hum Nat 1998, 9:23-52.
Fisher H., Aron A., Brown L.L., 2005: Romantic love: an fMRI study of a neural mechanism for mate choice. The Journal of Comparative Neurology 2005, 493(1):58-62.
Fisher H.E., Aron A., Brown L.L., 2006: Romantic love: a mammalian brain system for mate choice. Phil. Trans. R. Soc. B 2006, 361:2173-2186.
Fisher Helen E., Brown Lucy L., Aron A., Strong G., Mashek D., 2010: Reward, Addiction, and Emotion Regulation Systems Associated With Rejection in Love. J Neurophysiol 2010, 104:52-60.
Esch T., Stefano G.B., 2005: Love promotes health. Neuro Endocrinol Lett 2005, 26(3):264-7.
