Forestillinger om kjærlighet

I kjærlighet mellom to er man dømt til å mislykkes. Hvis man ikke gir opp de idealiserte forhåpninger som er hva forelskelse er laget av. I den nedturen kan man kanskje finne en forsonet og mer moden kjærlighet. Noe som varer. Der man lærer noe om seg selv og den andre. Som kanskje kan minne om den ro man kan finne i meditasjon, når man gir opp  forventingen om den idealiserte ledighet.

For hva er kjærlighet? Mange tekster om kjærlighet ser ut som om de beskriver forelskelse. Knut Hamsun skrev i Victoria fra 1898 en av Norges mest kjente kjærlighetshistorier. Men er ikke dette mest om forelskelse? ”Og kjærligheten ble verdens opphav og verdens hersker; men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.” Andre dreier seg mest om tiltrekning og sex. Men kjærlighet er noe mer.

Et typisk parforhold starter med fysisk tiltrekning og forelskelse. Sterke følelser og hormonelle endringer som tenner oss. Vi føler oss annerledes, oppfører oss annerledes og ikke minst vurderer annerledes. Denne fasen av tiltrekning, spenning og usikkerhet kan være herlig berusende, men også pinende angstfylt. ”Liker han meg?” ”Er jeg spennende nok?” ”Vil hun treffe meg igjen?” Men hvor godt grunnlag gir forelskelsen for å skape et forhold som kan vare livet ut?

I forelskelsen ser vi ikke klart. Vi ser vår partner mer som en refleksjon av våre drømmer enn som den han virkelig er. Denne fasen varer sjelden mer enn 1-2 år, selv om spor kan sitte igjen. Denne sinnstilstanden bærer ikke et forhold på sikt. Forelskelsen er en rus. Burde være forbudt å lage barn når man er forelsket. Forelskelsen varer for kort og blinder oss for konsekvensene og er derfor som skapt for å lokke oss inn i forhold som ikke er liv laget.

Men hva er alternativet? Noen kulturer baserer seg på råd og hjelp fra familien for å finne partner, og mye tyder på at det kan ha noe for seg (se artikkelen ”Hvem velger vi?”). For de fleste i den norske kulturen er det likevel ikke et alternativ. Kanskje er forelskelsen det vi trenger for å lokke oss ut av vår trygge, beskyttede tilværelse og få oss til å ta sjansen? Det er stor risiko forbundet med å ta initiativ, men også ved å slippe seg innpå en annen. Hadde vi vært i stand til det hvis vi ikke hadde vært forhekset av forelskelsen?

I den typiske romansefilm vises ofte kjærlighet preget av forelskelsen. Det er kanskje et tegn på at noe i oss ønsker denne altoppslukende og forskjønnende tiltrekningen til den andre. Vi vil forføres. Det er neppe skadelig som dagdrømmeri eller underholdning. Men dette ønsket sitter vel også av og til litt dypere i oss? Relasjonen vi lever i, sammenholdes med det vi drømmer om, med sterke følelser og lite irritasjon. Fokus på de sterke følelsene skaper urealistiske forventninger og stor fallhøyde. Forestillingen om pasjonen som idealet for kjærlighet er beskrevet som direkte skadelig for ekteskapet.

Hva med seksuell tiltrekning? Er det den som er brensel for kjærligheten i forholdene våre? Til en viss grad. I hvert fall er det i de fleste norske forhold i dag en forutsetning for at man finner sammen. Tiltrekningen er uløselig bundet sammen med forelskelsen. Graden av fysisk tiltrekning varierer i løpet av et liv. Seksualitet er viktig i parforhold og tema for Dyade 2012/03 (”Hva skal vi med sex”) og for en egen artikkel i dette nummeret. Selv om sex er viktig, er det ikke nok til å bære et forhold over lang tid. Seksuell tiltrekning er ikke kjærlighet – de to kan finnes både hver for seg og sammen.

Når vi litt uti forholdet har kommet nærmere hverandre, begynner vi å se partnerens hverdagslige selv og de dårligere trekkene tydeligere. Og vi blir sett selv, også de sidene av oss som vi ikke liker. Nærhet er godt, men også ubehagelig, nettopp fordi den konfronterer oss med sider av oss selv vi ellers har lett for å unngå. Det er smertefullt å oppleve egne dårlige sider, og kanskje enda mer smertefullt at andre ser dem.  Mange forhold ryker i denne prosessen. Det blir for utålelig å se den andres feilbarlighet eller å bli sett i sin egen. Noen velger serie-forelskelser heller enn langvarige forhold.

Dersom vi klarer å stå i det og tåle hverandres sårbarhet, bidrar det både til en intim nærhet og er samtidig kime til menneskelig vekst. Nærhet og aksept gjør at vi tør åpne oss for mer av oss selv.

Hvordan står vi i det, hvordan forholder vi oss til partnerens vanskelige sider? Er det ikke urealistisk å tenke at vi skulle elske alle trekkene? En mer moden kjærlighet forsoner seg med partnerens ulike sider. Man ser og aksepterer partneren mer eller mindre slik han eller hun er. Kanskje ligger kjærlighet i det å akseptere? Klarer man å se den andres dårlige trekk, akseptere dem og fremdeles være glad i personen, nærmer man seg en mer moden  kjærlighet. Vi trenger ikke idealisere, eller endre partneren. Vi evner å se den andre i ufullkommenhet og være alliert med og glad i, ikke på tross av, men i dette. Vi blir tatt i mot slik vi er, ikke fordi vi har sminket vekk det stygge eller gjort oss til. Å bli sett på godt og vondt  treffer en dypere lengsel.

De fleste av oss bruker unødvendig mye energi på å holde de lave selvbildene borte og  unngå situasjoner der vi faller ut av mestringen og ned i smerten og skamen. Å bli kjent med og akseptere egen tilkortkommenhet frigjør denne energien. Det vil  gjøre det lettere å nærme seg et annet menneske. Å se og akseptere partneren med sterke og svake sider er vanskelig hvis vi ikke også har et forhold til og aksepterer våre egne lave selvbilder. Derfor er det også en klar erfaring at det å arbeide med introspeksjon er positivt for parforholdet.

De lesere som praktiserer Acem-meditasjon, kan gjenkjenne aksept i forhold til seg selv og sin partner og ledighet i meditasjonen. Det å være tilstede og handle så uavhengig vi kan av vårt emosjonelle og irrasjonelle er noe av essensen i denne teknikken. Ikke fordømme, ikke skyve vekk, ikke prestere, men akseptere. Kanskje er det derfor enkelte hevder at kjærlighet er ledighet? Den meditative prosess og kjærlighet er beslektet gjennom en felles holdning av aksept. Begge deler krever en handling som tåler og rommer svakheter og ufullkommenheter.

Så nå skal vi alle slutte å irritere oss og være romslige og aksepterende hele tiden? Det er neppe realistisk. De fleste forhold er ikke bare kjærlighetsrelasjoner, men også samarbeidsprosjekt om det å skape et hjem, logistikk, økonomi og kanskje barn. Momenter for irritasjon er alltid tilstede. Vi vil alltid være irrasjonelle. Nærheten vi bygger bidrar til å åpne opp for og invitere fram det irrasjonelle, på samme måte som ledigheten gjør det i meditasjonen. Vi vippes av pinnen, utagerer eller trekker oss tilbake. Vi klarer ikke å være romslige hele tiden. Man kommer langt med viljen til å jobbe seg tilbake til aksept – både av partnerens lyter og av sin egen irrasjonalitet. ”Jeg klarer ikke alltid å være der slik jeg burde, men jeg prøver igjen”.

Forelskelse og pasjon er deilige følelser. Men moden kjærlighet er kanskje ikke så mye en følelse , men mer en handling. Nærheten gir noe godt, men provoserer og frastøter. Kjærlighet ligger kanskje i at vi vender tilbake til aksept og godhet når vi har vært fanget. Slik man vender tilbake til ledig metodelydgjentagelse etter å ha vært borte i tanker i meditasjonen. I vekslingen mellom nærhet, aksept og irrasjonelle krefter ligger mulighet for vekst. Slik kan kjærlighet bli en prosess mer enn en tilstand. 

Kjærlighet er noe man gjør og ikke noe man har. Det reflekterer også den holdningen mange idag har til at man må ”jobbe med forholdet”. Introspeksjon er en måte å arbeide med forholdet på. Forestillingen om de store følelsene kan være uheldig for det langsiktige prosjektet. Kjærlighet er ikke noe som bare er og forsettere å være, men noe vi skaper gjennom vår handling. En handling som ikke er perfekt og som preges av våre ulike selvbilder. Men som har en underliggende vilje til å vende tilbake til den aksept som preger en mer moden kjærlighet.

”Og kjærligheten ble verdens opphav og verdens hersker; men alle dens veier er fulle av blomster og blod, blomster og blod.” (Victoria, 1898)

Produkter

Dyade 2015/01: Ensom eller tosom?

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.