Forelskelse ved første blikk eller algoritme?

- Hvordan velge partner i det moderne Norge?

Tidligere har valg av ektepartner gjerne skjedd enten ved hjelp av foreldre eller ved at man møttes på dans, på studie eller via felles venner og interesser. De siste tiårene har gitt oss et nytt alternativ: Nettdating. Merkelig nok tyder forskning på at dette fører til mer stabile, langvarige forhold enn de tradisjonelle alternativene!

Forskningsartikkelen ble publisert i det kjente medisinske tidsskriftet PNAS i 2013. Studien sammenlignet ekteskap der partnerne møtes on- vs off-line. Over en tredjedel av parene møtt hverandre on-line og forskerne fant at det faktisk går bedre med mange som møtes på nett enn de som møtes utenfor! Tilsvarende så man at par som møtte hverandre on-line i større grad var fornøyde med sine ekteskap. Observasjonstiden var kort og forskjellene var ikke store i absolutte tall, men sammenhengene var signifikante også etter at de kontrollerte for de viktigste demografiske variablene. Hva kan forklaringen være?

Forskerne lanserer to teorier for hvorfor det er slik. Det ene er at dating-sites on-line kan være en god hjelp i å velge personer som matcher godt gjennom algoritmer og tester som de baserer utvelgelsen på. Det andre er at mange er svært åpne om seg selv på et tidlig tidsspunkt i prosessen når man møtes på nett. Da får man vite mer om den potensielle partneren tidlig får luket ut flere mis-matches før forholdet innledes.

Selv om nettdating i dag både er vanlig og på mange måter viser seg å fungere, er det ikke alle som er like fornøyde med den silingen som gjøres. Amy Webb, en amerikansk skribent, bestemte seg for å ta affære da hun var godt over 30 år gammel, nok et forhold hadde tatt slutt og hun hadde lyst til å stifte familie før det ble for sent. Det første møtet med online dating var ikke veldig vellykket. Hun møtte noen av de mennene som ble plukket ut for henne, men de var ganske enkelt ingen god match. Hun bestemte seg for å ta skjeen i egen hånd, og lagde sin egen algoritme for å velge ut potensielle partnere. Algoritmen scoret informasjon fra mennene basert på 72 kriterier hun selv hadde laget om hva hun ønsket av en kommende partner. Kriteriene var rangert etter hvor viktige de var for henne. Hun var bare villig til å møte de som scoret over en viss sum. Hun gikk også systematisk til verks for å forbedre sin egen profil. Dette gjorde hun så bra at hun en periode var nettstedets mest populære kvinnelige profil. Likevel var det i starten ingen av mennene som kom over hennes fastsatte totalscore for å gå på date! Da det endelig kom en mann som tilfredsstilte nok kriterier til en date, viste deg seg å være full klaff som førte til både ekteskap og barn.

Så hva sier denne historien? Nettstedene utvikler alle en algoritme som skal matche medlemmene best mulig. Ikke alle disse algoritmene åpner for å inkludere det som er viktig for akkurat deg. I tillegg kommer det at vi kanskje ikke alltid er like flinke til å fylle inn informasjon som reflekterer både det som er viktig for oss og som representerer oss på en ærlig måte. Det å gjøre et grundig ikke minst ærlig arbeid i hva du ønsker og hva du har selv gir økt sjanse for å lykkes. Dersom nettstedets algoritmer ikke er gode nok er det kanskje bedre å lage egne tilleggskriterier enn å gå lei på de første mislykkede datene.

Nettdating er relativt nytt, men representerer en ytre objektivitet i silingen av partnere som kanskje var tilstede i enda større grad tidligere. Tidligere var det (og er det fortsatt i en del kulturer) foreldrene som representerte den ytre, mer rasjonelle instansen i partnervalget. Selv om arrangerte ekteskap ikke er noe som vi praktiserer i den norske kulturen i dag, er det også argumenter for denne måten å velge partner på. En amerikansk psykolog, Robert Epstein, fant i en studie av indiske, pakistanske og jødiske ekteskap at etter 10 år var tilknytningen i arrangerte ekteskap 10 ganger så sterk som i kjærlighetsbaserte! Kanskje er en objektiv vurdering en slags forsikring mot svært dårlig match?  Vi velger ofte partner i en alder der entusiasmen er større enn klokskapen. Og det er ikke bare Epstein som har vist at arrangerte ekteskap kan ha kvaliteter som de såkalte ”kjærlighetsekteskapene” ikke har. En studie av etiopiske ekteskap viste at partnerne var rausere med hverandre i arrangerte ekteskap enn i frivillige kjærlighetsekteskap (i motsetning til det de kalte kidnappingsekteskap som var forbundet med tvang og vold, der rausheten var lavest av alle). Forskerne foreslo at resultatene kunne tyde på at foreldrene var flinke til å finne partnere til sine barn og at i kjærlighetsekteskap kan kjæreligheten dø ut, noe som i sin tid kan påvirke rausheten.

Epstein påpeker betydningen av planlegging også av parforhold. Når utdannelse, karriære og økonomi planlegges ut fra både praktiske og personlige forhold, hvorfor skal man ikke også planlegge partnervalg? Arrangerte ekteskap fjerner også mye av usikkerheten romantiske ekteskap har om hvorvidt dette er den riktige partneren og reduserer kanskje forventningene til hvor romantisk det skal være. Kanskje blir skuffelsene mindre dersom de store, romantiske følelsene ikke dominerer? Basert på forskningen sin, har Epstein dannet sin filosofi om kjærligheten: “Man kan bygge kjærlighet bevisst og velge med hvem du skal gjøre det”.

Ett er arrangerte ekteskap mellom personer med bakgrunn i kulturer der det er vanlig. Men ville det fungert i den norske kulturen? Dr Epstein innrømmer at det er urealistisk å innføre arrangerte ekteskap i vestlige kulturer. Noen spede forsøk har vært gjort gjennom reality-serier på tv der deltakerne matches på bakgrunn av psykologiske tester og dybdeintervjuer. Den tilkomne partneren får de ikke treffer før på bryllupsdagen. Selv om arbeidet med å matche kan være bra, er det kanskje noe som mangler når man ikke i det hele tatt tar kjemi (i form av å treffes) med i betraktning? Således går dette programmet lenger enn de fleste arrangerte ekteskap der partene gjerne treffes og deretter samtykker dersom de selv også mener det er en god match. I Norge var ett av tre par sammen et halvt år etter bryllupet. Lignende programmer fra andre land har heller ikke klart å skape ekteskap som varer.

Tv-programmet baserte utvelgelsen på psykologiske tester. Det er ikke tvil om at match i personlighet er viktig. Forskere på University of Iowa fant i en studie av 291 nygifte par at det som hadde mest betydning for hvor lykkelige partene var i ekteskapet, var om de hadde samme personlighetstrekk. Samme type personlighet bedret kommunikasjonen og reduserte konflikter og misforståelser i dagliglivet. Men tv-programmet viser at dette ikke er nok. Er det den fysiske tiltrekningen de ikke fanget opp i sine tester?

Forskerne i Iowa fant også at vi har lett for å velge en partner som er relativt lik oss selv i både lukt, utseende, holdninger og verdier. Tv-seriene kunne matche basert på holdninger, verdier og personlighet, men mistet kanskje en del på den kroppslige tiltrekningen. I våre off-line møter klarer vi fort å kartlegge den potensielle partnerens holdninger og verdier og vi merker men en gang om det er match rent kroppslig. Men det tar ofte litt tid før personligheten blir tydelig. Derfor anbefalte forskerne i Iowa å være sammen en stund etter at forelskelsen har gitt seg før man etablerer seg med barn/ekteskap. Tilsvarende kan man bestrebe å være så åpen som mulig overfor partneren på et tidlig stadium, slik at din personlighet blir tydelig. Og å gå partneren litt inn på klingen, for å se hans personlighet så godt som mulig før de store skrittene tas.

Og for de som ikke allerede har falt for amors piler, kan et godt råd kanskje være å bringe inn den litt mer objektive, rasjonelle vurderingen. Den som foreldre står for i arrangerte ekteskap, men som i vårt samfunn er nærmest å finne i nettdatingstedenes algoritmer.

 

Litteratur:

John T. Cacioppo med flere: ” Marital satisfaction and break-ups differ across on-line and off-line meeting venues”. PNAS 2013

Amy Webb. ”How I hacked online dating” (http://www.ted.com/talks/amy_webb_how_i_hacked_online_dating)

Daily Mail 4. Mars 2011: “Why an arranged marriage 'is more likely to develop into lasting love “

Wikipedia

Produkter

Dyade 2015/01: Ensom eller tosom?

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.