Should I stay or should I go?

Det stresset et parforhold utsettes for er sjelden så stort som i småbarnsfasen. Men det er ikke da vi skiller oss mest. Først når vi kommer ut på andre siden har vi overskudd nok til å reflektere: Får jeg den nærhet, romanse og stimulus som jeg ønsker her? Er dette slik jeg vil leve resten av livet? Should I stay or should I go?

Sammen gjennom stresset
Det er noe som gjør at vi holder sammen når stresset er som størst. Selv om vi må sette egne behov til side når småbarna skal følges opp og manglende nattesøvn tar det lille vi kunne hatt av overskudd. Romantikken forsvinner og lunten blir kort. Hvorfor går vi ikke da? Er det vårt felles prosjekt som holder oss sammen? Kanskje veier de gode stundene fortsatt tyngst? Kanskje skjønner vi at vi har det bedre om vi samarbeider enn om vi bryter? Men kan det også være vi fortsatt tror på at alt vil bli som før når den mest intense småbarntiden er over?

Men når barna er blitt store kan det være vanskelig å finne igjen det forholdet man hadde før barna kom. Hvor er romansen? Nærheten? Er det mulig å endre et forhold etter så lang tid? Eller er det som er borte tapt for alltid? Da kommer tanken på om man ikke kunne fått det bedre et annet sted.

Et liv til
De siste tiårene har det vært en voldsom økning av skilsmisser blant de som har vært sammen i 25-30 år. Fra 1980 til i dag har den generelle skilsmisseraten økt med 20 %, mens den for menn over 60 og kvinner over 55 har blitt doblet. I følge parterapeut Eva Tryti (NRK Ekko) er dette personer som er ferdige med familie og vil være frie, gjøre nye ting, ikke bundet av det livet de har levd til nå. For noen er valget lett; hvis forholdet er klart destruktiv bør det opphøre og hvis det er preget av nærhet og samhold bør det fortsette. Men for mange er det litt imellom og valget er ikke så klart.

Hva går du til?
Da Frode Thuen, i et fullsatt Acem-hus, fikk spørsmål om ”når man bør gå”, svarte han at forbausende mange tenkte mer på hva de gikk fra enn hva de gikk til. Noe av hans jobb som parterapeut var å gjøre valget tydeligere for dem, se for seg livet fremover sammen partner og alternativet uten. Det er lett å tenke at det finnes mye som er bedre enn det jeg har. Men det finnes også det som er verre. Og livet uten partner blir for mange tøffere enn de skulle tro.

Flere studier har vist at det er en økning av psykiske problemer og også selvmord i perioden etter skilsmisser. Nesten dobbelt så mange har psykiske problemer etter et brudd som det man finner i intakte forhold. Man ser også en økning av ensomhet, dårlig helse og dårlig økonomi hos skilte personer. For noen blir situasjonen bedre etter 2-3 år, mens for andre holder den reduserte livskvaliteten seg i mange år, eller til og mer forverrer seg.

Hva er det så om ligger til grunn for våre reaksjoner etter bruddet?  En skilsmisse kan ses på som en livskrise som stresser oss. Samtidig er et dårlig parforhold også en stressende livssituasjon og interessant nok ser det ut til at de negative helseeffektene av skilsmisse starter 3-4 år før selve bruddet, med en markant økning de siste månedene før bruddet. Effekten av skilsmissen som en livskrise vil avta over tid, men ikke alle endringer etter brudd vil avta med årene. Noe av grunnen til det kan være det som kalles rolleeffekten. Den nye rollen kan være belastende ut fra ytre faktorer som det å ha aleneansvar for barn, dårlig økonomi, konflikter i forhold til tidligere partner, ensomhet, endret i forhold til venner og mangel på nære relasjoner. Mange av de negative effektene av skilsmisse forsvinner når man kontrollerer for disse faktorene. I tillegg kan det være vanskelig å forsones med sin nye identitet som skilt/enslig og her kommer den beskyttende effekten av et nytt forhold inn. Til slutt forklares også de negative helseeffektene av brudd ved seleksjonsteori, altså at personer med psykiske problemer har både økt risiko for skilsmisse og for å forbli enslige etter et brudd. Det kan se ut som om alle de tre årsaksfaktorene bidrar, men i ulik grad for ulike personer.  

For de som har barn er det klart at konsekvensene av at brudd for barna også må med i vurderingen. Det diskuteres separat i artikkelen ”Should I stay or should I go”.

Skilsmisse også til det gode
En skilsmisse er vel aldri den ønskede slutt på et forhold. Like fullt er det i hvert fall én av partene som velger dette som løsning. Da må det vel også være noen positive effekter? Ganske riktig fant Frode Thuen i en studie at mange rapporterte positive effekter av skilsmissen. De så lysere på fremtiden, ble kjent med nye sider av seg selv, fikk bedre selvtillit og fikk nye venner og interesser. Faktisk var det mange som hadde disse følelsene parallelt med at de rapporterte alvorlig livskrise og negative konsekvenser av bruddet. Det er ikke nødvendigvis slik at man enten får det bedre eller dårligere etter et brudd, men snarere at livet på noen områder blir bedre, mens det på andre områder blir vanskeligere.

Indre begrunnelser
En vurdering om man skal avslutte et forhold blir aldri objektiv. Man kan prøve å analysere sin situasjon, veie for og imot, men en av de viktige faktorene er også vårt emosjonelle liv. Hva i oss er det som ønsker oss vekk? Hva er det uttrykk for? Er det en moden reaksjon på vanskelige forhold, eller er det også den mer umodne siden av oss som synes vi gir for mye og får for lite tilbake? Dette er den narsissistiske siden av oss som kanskje aldri kan tilfredsstilles over lang tid i en balansert relasjon. Kanskje spiller tilkytningsstilen vår inn i våre behov for å gå eller for å bli. Der noen er intenst redde for å bli forlatt vil andre ha behov for å gå hvis partneren kommer for nær. Kanskje er frykten for å bli avvist så sterk at vi heller vil gå selv enn å risikere å bli forlatt? Tilknytningsstiler diskuteres nærmere i artikkelen ”Kjærlighetens søte, klamme bånd”. 

Ikke resultat, men prosess
Klare svar på når man bør gå finnes vel knapt i de mellomtilfellene vi diskuterer her. Snarere kan vi komme langt ved å utforske vår trang til å komme oss bort fra eller holde på det vi har. En slik indre utforskning kan også møte en dypere eksistensiell utfordring vi møter når vi kommer ut i andre enden av ”småbarnsfase-tunnelen”. Hvem er jeg når ikke barna mine trenger meg? Hvilket liv vil jeg leve de ytre kravene reduserer og flere muligheter åpnes? En introspektiv prosess kan føre oss nærmere oss selv og det vi ønsker å virkeliggjøre – enten det resulterer i brudd, fortsettelse eller fornyet nærhet med vår partner.

Å sette inn på kontoen
Tvil om et parforholds fremtid kan også brukes til å se på eget bidrag til parforholdet. Et av Thuens klare råd til tilhørerne på Acem Forum var å tenke over det vi selv setter inn på ”kontoen”. Kjærlighetskontoen. Man må sette inn fem ganger før man kan ta ut én gang. Det høres ut som et nyttårsforsett, men det å tenke seg om, hver dag: ”Hva har jeg gjort for å sette inn på kontoen i dag?” kan være det viktigste vi gjør for å bevare det vi har. Dersom effekten av ”økte innskudd” er positiv for parforholdet er det kanskje mer håp på sikt? En annen lakmus-test kan være å reise på ferie. Dersom man har det bra sammen i ferien så trives man i hvert fall sammen som mennesker og så kan man heller se litt mer på hvordan man innretter seg i hverdagen.

Hvor dedikert er du?
Så hva avgjør om vi går eller blir? Det å ha perioder med tvil er normalt og kanskje også sunt. Det åpner opp for muligheten til å se på hva som driver oss selv, det kan starte en fruktbar prosess. Men hva er det til syvende å sist som avgjør om vi går eller blir? En forskergruppe fant at den viktigste faktoren er hvor dedikert man er. Det var særlig tre forhold som var bestemmende hvor dedikert man er: Fornøydhet, tilgang på alternative partnere og hvor mye man har investert i forholdet (av tid, opplevelser, barn, venner osv). Dersom man har investert mye og ikke har noen aktuelle alternative partnere, kan mange bli i et forhold selv om de er lite fornøyde. Er man i et lite tilfredsstillende forhold, kan for eksempel en ny, attraktiv aktuell partner være det som gjør at man velger å gå. [VDH1] 

50 ways to be a partner
Paul Simon har en sang som heter ”50 ways to leave your lover” (fra albumet ”Still crazy after all these years”!). Det er mange måter å bryte et forhold på og det er mange måter å fortsette et forhold på. Kanskje er det viktigste hvordan vi forholder oss til tvilen når den kommer. For i løpet av et langt samliv vil den komme til de aller fleste. Klarer vi da å bruke tvilen til en prosess som bringer oss nærmere oss selv og våre beveggrunner? En slik prosess kan også romme en utforskning av samlivet og partneren som bidrar til økt nærhet. Likeledes kan vi ha godt av å følge Thuens strategi når tvilen rir oss: Tydeliggjøre valgene vi står overfor. Hvilke muligheter har jeg hvis jeg blir, og hvilke har jeg hvis jeg går? Hvordan vil jeg takle rollen som single? Hva blir konsekvensene for barna ved et brudd og hvordan vil det være for dem dersom forholdet fortsetter?  Kan jeg skape mer nærhet og samhold eller større handlingsrom hvis jeg blir? Det å bryte ut av et langvarig parforhold kan være dramatisk med konsekvenser både for en selv og for andre. Desto viktigere blir prosessen fram til valget tas, med vurderinger, utprøvinger og samtaler. Enten det ender med brudd eller en ny periode, kanskje med et litt nytt blikk på det som er.

Litteratur:

Janice K Kiecolt-Glaser, Jean-Philippe Gouin, Lisa Hantsoo. ”Close relationships, inflammation and health”. Neuroscience and behavioral reviews. .

Frode Thuen. Samlivsbrudd og psykisk helse: Psykiske virkninger. Tidsskrift for norsk pyskologforening. 2002/39.

Bente Træen og Frode Thuen. ” Relationship problems and extradyadic romantic and sexual activity in a web-sample of Norwegian men and women”. Scandinavian Journal of Psychology, 2013

 

NRK Ekko 28.11.13 ”Monogami”

I 2013 var det i Norge 23 400 som giftet seg, 10 000 som skilte seg og 11 000 som tok ut separasjon. I forhold til 2004-tall, var det i 2013 5% flere som giftet seg, 12 % færre som skilte seg og 17 % færre som tok ut separasjon.  (ssb.no)

De hyppigst rapporterte årsaker til brudd (Træen og Thune):

Under 50 år: Krangel (37 %) og dårlig sex liv (29 %)

Over 50 år: Utroskap og tapt kjærlighet  (begge 38 %).

Produkter

Dyade 2015/01: Ensom eller tosom?

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.