Hvor mye juling kan selvfølelsen tåle?

Turid S. Berg-Nielsen

En krakelering av selvfølelsen er smertelig, men kan også gjøre en mer ydmyk og realistisk i møte med en skjebne man ikke rår over.

Den eldre livsfasen innebærer store fysiologiske, motoriske, og kognitive endringer. De er sjelden velkomne i vår ungdomsfikserte, vestlige kultur. Derfor rammer aldersendringer og kan slå sprekker i mangt et selvbilde.

Det finnes ikke mange større forskningsstudier om hva som skjer med selvfølelsen i høy alder. De som foreligger, kommer fra andre land og har noenlunde samme resultat: Selvfølelsen stiger gradvis gjennom voksenlivet, før kurven dreier langsomt nedover etter ca. 65 (Orth, 2010). Jo eldre man er – inntil en viss alder – desto mer selvfølelse har man. Selvfølelsen er høyest når man er i 50-årene. Da når mange toppen av karrieren og sitter i posisjoner som gir makt og status. Dessuten er familieforhold som regel mer stabile, barna har flyttet ut og det er mindre press på prioriteringer mellom familie og arbeid.

I USA finner man at individuelle faktorer som helse, inntekt og utdannelse betyr mye for selvfølelsen etter pensjonsalderen. Jo høyere og bedre de tre faktorene er, desto lenger holder selvfølelsen seg også etter 65 (Orth, 2010).

Reorientering
Den vanligste definisjonen av selvfølelse er at den baserer seg på en opplevelse av å få til eller være noe på de livsområder som er viktige for en. Nøkkelen til å bevare en rimelig god selvfølelse i alderdommen forutsetter derfor en reorientering av hva som er viktig. Man får det vondt som eldre hvis man ikke har funnet andre livsområder som er viktige enn jobb, sportsbragder og utseende, for det er ikke på disse områdene de fleste utmerker seg etter 70. Eldre kvinner ser ut til å greie en slik reorientering bedre enn menn. Selv om menn gjennom hele voksenlivet frem til pensjonsalder gjennomgående har høyere selvfølelse enn kvinner, daler selvfølelsen til menn mer enn hos kvinner etter pensjonsalder. Det er kanskje naturlig. For det er godt dokumentert at menns selvfølelse i større grad enn hos kvinner er tuftet på prestasjoner, mens kvinners selvfølelse er mer knyttet til relasjoner. Og det fortsetter inn i pensjonsalderen: eldre kvinner har flere omsorgsoppgaver for familie og venner enn eldre menn, kvinnene er mer sosiale og gjør mer frivillig arbeid. Eldre menn er mer engasjert i sportslige aktiviteter og fortsetter gjerne med deltidsarbeid.

Hvor er det best å være eldst?
Studier fra andre land enn USA viser at nedgangen i selvfølelse etter pensjonsalder, varierer. I en nederlandsk studie forble selvfølelsen etter pensjonsalder ganske stabil frem til 80-årene (Bleidorn, 2018). I Tyskland var selvfølelsen også mer stabil etter 70, og gikk ikke så mye ned som i USA. Dette kan muligens skyldes bedre eldreomsorg og helsetjenester i disse landene enn i USA. Interessant er en studie fra Japan (Ogihara, 2019) som undersøkte eldre over tid inn i 70-årene. Der fant man ikke den samme nedgangen etter pensjonsalder som i Vesten. I den japanske kulturen har man stor respekt for den klokskap og livsvisdom eldre har. Eldre blir også i større grad boende hos familien som tar vare på dem. Det er tankevekkende at lav selvfølelse hos eldre ikke bare er resultat av naturlige aldersendringer, men også er kulturelt bestemt.

Hva betyr mest for selvfølelsen i høy alder?
Det kom frem i en tysk forskningsstudie at det som var aller mest ødeleggende for selvfølelsen hos eldre over 70, var opplevelsen av å bli avhengig av andre -  ikke å greie seg uten hjelp (Wagner, 2015). Også det å miste selvstendighet og kontroll over kroppsfunksjoner (balanse, inkontinens, muskelsvinn) er noe som i stor grad preger eldres selvbilde (Kunzmann, 2002). Etter det å miste selvstendigheten kom helsen som en faktor. Én diagnose betyr ikke nødvendigvis så mye, men to eller flere rammer selvfølelsen betydelig. Etter selvstendighet og helse kom betydningen av sosiale relasjoner. Det er kjent at eldre som lever i gode ekteskap har bedre selvfølelse enn de som lever i dårlige. De som lever i gode ekteskap, har imidlertid også nedgang i selvfølelsen etter pensjonsalder. Det er særlig de relasjonene som gir en følelse av tilhørighet og å føle seg inkludert som nærer selvfølelsen hos eldre (Denissen, 2008). God selvfølelse er dessuten i stor grad forbundet med ikke å føle seg ensom (Carstensen, 1995).

Konklusjonen er entydig: Det er viktig å holde seg sosialt aktiv og pleie de nære relasjonene. Dette gjelder også langt inn i 80- og 90-årene. Röhr (2020) undersøkte de som var eldre enn 85 og fant at jo dårligere det sosiale nettverket var, desto større ble også det kognitive forfallet. Å være sosial holder åpenbart også hjernen i trim.

Heldige besteforeldre
Av alle relasjoner er det kontakt på tvers av generasjoner som betyr mest for selvfølelsen (Kaufman, 2003). Ikke bare barnebarn, det kan også være barn i utvidet familie eller barn av venner eller naboer. Det er mangt et barn og ungt menneske som kunne trenge en klok og innlevende voksen å gå til. Det gir mening i tilværelsen å være i en posisjon hvor noen trenger deg. Eldre som har glede av å være sammen med sine barnebarn, rapporterer at de føler seg yngre og er særlig opptatt av å leve lenge for å kunne være til stede for dem. I en australsk studie viste det seg at de eldre som tilbragte en dag i uken sammen med barnebarna, gjorde det også best på kognitive tester (Burn, 2014). Det kan tyde på at eldre både lærer noe og skjerper seg litt i samvær med yngre generasjoner.

Selvet endres
Man skal ikke undervurdere betydningen av en god selvfølelse, og hvordan mangelen på den kan føre til et tilbaketrukket liv med nedstemthet og bekymringer. For noen er livet nærmest gjennomgående en kamp for å bevare en akseptabel selvfølelse. Man er f.eks. villig til å ofre gode relasjoner hvis de ikke bekrefter det selvbildet man ønsker å ha. Hvor mye kan da ens selvfølelse tåle av alderdommens svekkelser - muskelsvinn, kognitiv reduksjon, kroppslige plager og aldersrelaterte sykdommer? I tillegg kommer en pensjonsordning som i stor grad fører til marginalisering av eldre, ved å gjøre det ulønnsomt for mange å fortsette med deltidsarbeid etter pensjonsalder. Man er ikke lenger ønsket som bidragsyter. Alderdommen er ikke et godt sted å være for narsissister.

Siden ikke alle eldre blir deprimert, kan man spørre seg om det ikke skjer en ytterligere reorientering hos eldre i tillegg til å finne andre områder i livet som kan være viktige. Kanskje er det slik at det å ha en god selvfølelse i seg selv blir mindre viktig enn det engang var? Denne refleksjonen kan oppleves befriende. Erkjennelsen av egen forgjengelighet fører til at det ikke betyr så mye å bli bekreftet av andre. Selvet skal jo dø snart og da blir man jo uansett glemt. Tanker om hva man er eller har gjort, blir da mindre vesentlig. I stedet tenker man mer på hva som blir igjen etter en. Svært få har utført bragder som ikke er glemt lenge før hundre år er gått. Men det vi nesten alle etterlater, er minner, erfaringer, tanker eller noen spor i sinnet hos de vi møtte på vår vei.

Produkter

Dyade 2021/4 Forsoningens dans

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2021-utgivelsene

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

Tidligere utgivelser:

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.