Leder

Eirik Jensen

Forsoningens dans

”Hva skal vi finne på nå?”
Det er møte i PKK – ProstataKreftKlubben, som denne redaktøren stiftet da han fikk prostatakreft i 2018. Først bestod klubben av venner som hadde hatt prostatakreft. Vi delte erfaringer og refleksjoner om hvordan det var å få, og leve med, denne sykdommen. Etter hvert ble klubben utvidet til å omfatte også andre med alvorlige sykdommer, selv eller i nærmeste familie. Våre refleksjoner dannet grunnlag for et temanummer av Dyade – ”Hvem blir vi når vi blir syke?”.

Nylig innledet et av Norges største litteraturtidsskrift Prosa en serie med anmeldelser av norske kulturtidsskrifter, og Dyade var først ut. Anmelderen var begeistret for temanummeret:

Personlige tekster … og tekster som gjør bruk av litterære virkemidler og som går mer indirekte til verks … er med på å gjøre tidsskriftet til et jeg absolutt kan anbefale. Det .. er et underliggende alvor i tekstene, som er skrevet av folk som har brukt tid på å reflektere.

Ros gjør godt. Skal vi hvile på våre laurbær, og nedlegge klubben? Vi er samstemte om at vi fortsatt føler behov for å reflektere sammen. Men hva skal vi nå snakke om? Tema sykdom er vel uttømt? Vi ser rundt oss, på hverandre. En grånende gruppe. Rynker, dobbelthaker, mager og andre tegn på at ungdomsfasen er passert for en stund siden, er iøynefallende. Temaet gir seg selv: Vi er i en aldringsprosess. Det er også noe å snakke om. Ikke lett, til dels provoserende og vemodig, men desto viktigere. Så får vi se hvor det bærer hen.

Og det bærer – såpass at tanken om å lage et nytt temanummer av Dyade, denne gangen om aldring, melder seg. For ett er å reflektere sammen i gruppen. Vi har erfart at det å måtte sette ned egne tanker på papir – skrive om hvor vi er i vår prosess – bringer refleksjonene videre. Resultatet har du nå i dine hender. Et gruppearbeid, supplert av tekster fra tre ytterligere bidragsytere.

”Ingen kan meditere for deg”, heter det gjerne i Acem. Meditasjon er noe du selv må gjøre, selv ta ansvar for, selv gå inn i – eller la være. Noe lignende gjelder om aldring. Munnhellet uttrykker en dyp sannhet: Aldring er ille – det er bare alternativet som er verre. Aldring innhenter oss ubønnhørlig. Hvordan vi forholder oss til det, er samtidig noe dypt personlig. Andres aldring kan vi erfare på avstand, ha meninger om hvordan han eller hun aldres – ”Hun holder seg da godt!”, ”Synd at han er blitt så redusert”. Avstandspreget mister vi når vi selv blir eldre. Da er det oss det gjelder. Det finnes ingen fasit på hvordan denne livsfasen best kan møtes. Hver må finne sin egen sti, innenfra. Samtidig ligger det noe verdifullt i å kunne dele tanker og erfaringer med andre. Det er alltid noe å lære av det, noe som kan hjelpe til å se noe litt annet eller annerledes også i egen prosess.

Det er også en annen parallell mellom aldring og meditasjon. Begge steder er det noe – egenaktivitet – dukan gjøre noe med. I meditasjon: Gjenta lyden med så stor grad av ledighet som du kan. I aldring: Mosjonere. Spise sunt. Finne meningsfulle aktiviteter – være sammen med venner, barn og ikke minst barnebarn. Finne noe som stimulerer hjernen. Frivillig arbeid. Meditere. Men noe i det du møter kan du ikke gjøre så mye med. Oppgaven er da å øve seg i å akseptere det. I meditasjon: sinnets spontanaktivitet, som ikke alltid er som ønsket. Du kan forsøke å stenge den ute eller få den til å bli annerledes. Det fører ikke frem. I aldring er det lite du kan gjøre med cellenes ubønnhørlige degenerering. Kroppens og sinnets
forhåpentligvis langsomme forfall. Også her må den eksistensielle utfordringen være å utvikle en evne til å akseptere.

Dette tidsskriftet har ikke for vane å sitere amerikanske teologer. Vi gjør her et unntak. Reinhold Niebuhr har skrevet en kort bønn som er velkjent for mange, og som uttrykker noe av hva tittelen på vårt nummer rommer:

Kjære far

Gi oss mot til å endre det som bør endres
Sinnsroen til å akseptere det som ikke kan gjøres noe med
Og innsikten til å kunne se forskjellen
mellom det ene og det andre

Bønnen oppfordrer oss til å foreta en øvelse som er alt annet enn enkel, men ikke desto mindre eksistensielt viktig. En øvelse som vi selv må foreta i forhold til den personlige aldringsprosessen vi forhåpentligvis alle skal gjennom: Forsoningens dans.

Produkter

Dyade 2021/4 Forsoningens dans

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2021-utgivelsene

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

Tidligere utgivelser:

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.