Vanærende ikke å betale for seg
Viktige samfunnsinstitusjoner, ikke minst religiøse, kan i noen grad forstås som mekanismer, der både kan inngyte skam og regulere eksisterende skamfølelser. Kristendommens forhold til seksuallivet har gjennom to tusen år hatt et sammensatt, til dels klart negativt forhold til seksualitet. I mange tidsepoker har det vært enkelt å få mange med seg på at dette er et skittent, skambelagt livsområde man best lar ligge i fred eller i hvert fall innhegner med en rekke regler og forbud.
Flere antikke samfunn hadde ritualer eller ordninger med seksuell omgang (med en annen enn ens ektefelle eller faste partner) i en religiøs eller hellig hensikt: tempelprostitusjon, rituell prostitusjon eller religiøs prostitusjon. Undertiden ble kvinnene gitt den mer ærverdige tittel tempelprestinner. Fenomenet er innlevende beskrevet i Nils Johan Ringdal: Verdens vanskeligste yrke (1997).
Ringdals mangefasetterte fremstilling avspeiler hvordan holdninger kan skifte til så potensielt skambelagte livsfelt som seksualitet og kjønnsroller: Fra kulturen rundt Det gamle testamente sier Ringdal at “voldtekt ble regnet som en krenkelse av en annen manns eiendom, ikke av en kvinnes dyd”. Overtrampet ble gjort opp ved “å betale full jomfrupris og så gifte seg med piken”. Men skamnormer kunne hindre en så enkel løsning. Da “Judas søster Dina ble voldtatt, avsto hennes brødre fra den løsningen. Det var brakt skam over brødrene, som var tolv om å vokte søsteren. I stedet hevnet de seg grusomt.”
Egenartede normer omkranset prostitusjon: “Hvis en prostituert kvinne befant seg på tilstrekkelig avstand fra sin slekt, og hvis den mann hun var sammen med, ikke kjente hennes far eller brødre, brakte hun ikke skam over dem. Strengt tatt brakte hun ikke skam over de menn hun hadde sex med. Det Gamle Testamente aksepterte i prinsippet både prostitusjon og besøk hos prostituerte under forutsetning av at det var ‘fremmede’ piker, og ikke slektens egne døtre som bød seg frem. ”
Avstanden fra Det Gamle Testamente til moderne sexkjøpslovgivning er som fra jorden til månen, eller med Ringdals ord: “Men det lå ingen skam for gamlefar Juda i ha sex med sin svigerdatter, om vi skal tro Genesis. Det var heller ikke noe galt i at svigerfaren hadde samkvem med en prostituert. Derimot ville det ha vært vanærende hvis han ikke hadde betalt for seg.”
Tempelprestinner: Befrielsen fra skammen
Ringdal forteller hvordan prostitusjon i flere kulturer vokste frem i tilknytning til templer. I Mesopotamia gjorde dyrkingen av kjærlighetsgudinnen at templer ble til sentre for kunnskap om fødsel, prevensjon og seksualitet. “Både aristokrater og menn av lavere rang leide fra tid til annen kvinner fra templene til å hjelpe seg, med et offer til gudinnen som betaling. Kanskje følte den mann som tilbrakte tid med en kvinne som ellers tjente gudene, at hellig kraft dermed strømmet inn over i hans kropp og sinn…. Det kunne ofte være helsemessige årsaker til at en mann ba om hjelp. Religiøs inskripsjoner forteller at mange tempelkvinner hadde en kraft som kunne hele både seksuelle problemer og sykdom hos menn. Tempelkvinnene ble dermed både sykepleiere og hellige sexterapeuter.”
En religiøs ramme kan ha gitt større frihet til nytelsen. Populariteten til tantrisk eller seksualisert yoga kan i en viss grad skyldes noe tilsvarende: Man slipper lettere fri fra skammen når det seksuelle settes inn i en religiøs og utviklingsorientert kontekst.
En jomfru for å føde en gudsønn
Med det kristne forhold til sex kunne bare en ubesudlet jomfru føde en gudsønn. Andre religioner har vært fulle av kopulerende og kjønnsopptatte guder. Kristendommen har holdt igjen. Det samme har islam og jødedommen. Disse religioners bisarre utslag av kjønnsundertrykkelse, skjeve kjønnsroller og et til dels umodent forhold til sex og seksuelle minoriteter, er ikke bare religiøst forankret, men også delvis utslag av kulturer som har stanset i tiden.
Medienes bilde av den katolske kirke som et ormebol av seksuelle overtramp, benektninger, undersøkelser og så noen innrømmelser, kan fremstå ensidig. Med 415 000 prester og 5 100 biskoper vil det være brodne kar. Men kirkens interne problemer med sex som flyter over, avspeiler også utfordringen med at håndtere seksualitet som en ideologi. Det er som om en sterk biologisk drift er en knapp man kan skru av og på, og ikke en naturgitt kraft de fleste må forholde seg til, ikke bare forsøke å vende seg bort fra.
Innenfor islam, men også til dels jødedom, har man forsøkt å hindre mannens lyster i å manifestere seg ved å tildekke, gjemme eller forby kvinner adgang en del steder. Forfatterinnen Ayann Hirsi Ali har i sin selvbiografi “Infidel: My life” på festlig vis beskrevet sin forbløffelse over at mennene på gaten i Holland ikke kastet sig frådende over henne da hun første gang tok av sløret og bega seg ut i bylivet uten tildekning.
En del kristne (og andre) klostre nekter kvinner adgang. Eller Kirken har gitt kvinnene uformelige klær som nonner, uten at det tydeligvis har fått en del prester til å holde seg tilbake, siden de har skjønt hvilke lekkerbiskener som gjemmer seg under. Det skal godt gjøres å bli overrasket. Med samtidens anklagende ånd, aggressive feminisme og absolutte skille mellom offer og overgriper, skal man være dristig for å si at muligens har sågar enkelte nonner hatt lyst.
En sikker metode i kampen mot kjønnslivet har vært å understreke det skambelagte. Det seksuelle er stygt og farlig. Onani kan gi evige skader osv. Her har religiøse institusjoner til dels slått inn åpne dører siden intimitet og kroppslig nærhet helt naturlig vil vekke bluferdighet rundt hvem vi er, selvforakt og skam.
Deilig - vanskelig
Seksualitet er sammensatt. Vi vil, vi vil ikke; vi dras mot, vi vegrer. I en gruppe fortalte en kvinne om hvordan sex kunne være vanskelig. På den ene siden trengte hun det; merket et fysisk og psykologisk savn i perioder uten. Det var deilig å bli bekreftet som tiltrekkende, i intense øyeblikk å kunne slippe noe av usikkerheten og frykten for avvisning. Samtidig var det stort sett alltid forbundet med motstand å gå inn i det. Nakenheten og den umiddelbare nærheten vekket skammen. Typisk var noe ikke helt i orden når det nærmet seg: måtte først pusse tenner, vaske seg, ordne noe. Hun hadde etter hvert innsett at for henne utsprang disse utsettelsene av en bakenforliggende skam.
Seksualitet som privat
Enkelte demonstrerer sin “frie” holdning til seksualitet ved å snakke “rett ut” om sitt seksualliv, være “åpenhjertige” i bøker eller dele “alt” i grupper. Det kan oppleves påtrengende og unaturlig, kanskje til og med skamfullt, der man som leser kan bli mer opptatt av forfatterens behov for å blottlegge alt og alle enn det underliggende litterære poeng.
Seksualitet er en intim, meget eksponerende og personlig handling, vanligvis mellom to personer. Å se på seksualitet som privat, som del av en fortrolig og tillitsbasert relasjon og egentlig bare den, er ikke nødvendigvis styret af skam, men kan være en naturlig avgrensning av den private sfære. Man har en partner å ta hensyn til, og en implisitt bluferdighet - det seksuelle tilhører de to det dreier seg om.
Hvor kvinner er mangelvare: Livslangt seksuelt utenforskap
På datingsteder får kvinner stort sett alltid respons fra noen som liker dem og gjerne vil ha kontakt. Motsatt er det for mennene. Visstnok ca 5 % af dem ender opp uten at noen kvinner ønsker å ha med dem å gjøre. Et slikt ytre utenforskap må lett kunne forsterke en indre mindreverds- og skamfølelse.
Tradisjoner med flerkoneri og harem kan medføre at narsissistiske behov, rigide hierarkier og skjeve kjønnsroller definerer mange menn inn i et seksuelt utenforskap. Det blir ikke tilstrekkelig kvinner igjen til alle.
På hver sin måte har verdens to mest folkerike land, Kina og India, endt opp med en ubalanse mellom kjønnene. Til sammen er det i disse to land 70 millioner flere menn enn kvinner. Kinas ett-barn politikk førte til at millioner av jentefostre og nyfødte småpiker ble fjernet eller drept. India har en lang tradisjon for å eliminere pikefostre eller sette ut pikebarn. Konsekvensene avdekker en tankevekkende blindhet: Mannen som er blitt ansett mer verdifull, står tilbake som taperen, til overs. Millioner av menn vil ikke bli gift, sjelden eller aldri få tilfredsstilt sine seksuelle behov innenfor normale rammer, og ikke oppleve fullbyrdelse i familieliv.
Skam og utstøtelse: Sexanklager i medienes gapestokk
For noen synes seksualitet ikke å være en biologisk drift som del av den menneskelige eksistens, men en ideologi man kan være for eller mot. Ytterliggående feminisme har nærmest definert seksualiteten som et maskulint problem hvor mannen tiltar seg sex gjennom overgrep. For Kirken har veien til det syndige vært kort. Der de religiøse og ideologiske formaninger ikke førte frem, har man fått forbud mot sexkjøp, utvidede voldtektsdefinisjoner og til dels vidtgående krav til uttrykkelig samtykke.
Skambelagt utstøtelse av den mulige overgriper sker ved uthengning i medienes gapestokk. Her gjelder ikke prinsippet om uskyld til det motsatte er bevist. Sjelden hører man om hvordan denne skambelagte tilintetgjørelse oppleves av den som anklages. I den danske film av Thomas Vinterberg “Jakten” skildres hjerteskærende hvordan en ung mann (spilt av Mads Mikkelsen) urettmessig anklages for pedofili og de kolossale konsekvenser det har for ham. Løsningene er ikke klare, men skammens straff er en vanskelig vei.
