På meditasjonsretrett med Beatles i 1968

– Beatles var høflige gutter. En gang, da en gammel dame kom inn i foredragssalen, reiste en av Beatles seg for å gi henne sin plass. De sang aldri noen av sangene sine i salen, men de spilte av lydbånd noen ganger. George spilte sitar. For øvrig forstyrret de ikke for oss andre. De fulgte stort sett opplegget, forteller Per Gunnar Fjeld.

Per Gunnar Fjeld intervjuet av Svend Davanger

Mens Beatles' meditasjonspraksis skapte avisoverskrifter verden over i 1967-68, hadde miljøer i Norge allerede vært i gang med meditasjon i flere år. I 1959 ankom Maharishi første gang London, året etter holdt han foredrag i Oslo. I 1964 leste den 26 år gamle gullsmeden Per Gunnar Fjeld et intervju om meditasjon i Aftenposten. Han lærte deretter å meditere. I 1968 var han på retrett hos Maharishi i Rishikesh i India. Hit ankom Beatles litt uti retretten.

– Jeg kjente jo til dem på forhånd, forklarer Per om Beatles. – Jeg var mest vant til klassisk musikk. Men jeg likte Michelle, Help, og enkelte andre. Jeg var ikke opptatt av tekster. Jeg har hørt på dem etterpå. Klassikerne deres liker jeg. Men jeg skjønner ikke tekstene. Synes musikken er god.

– Jeg så Beatles hver gang det var forelesning, og til alle måltider, forteller Per om retretten i India. – De var godt integrert. Jeg hadde bitte litt kontakt med dem. De hadde litt problemer med en båndopptager. Men jeg hadde en sånn «av-og-på knapp» som de manglet, så de fikk min. Og jeg snakket en del med Mike Love fra Beach Boys. Han hadde elegante klær!

– Ellers så jeg ikke så mye til dem. Hvis Paul nå sier i et intervju at de mediterte to pluss tre timer daglig, stemmer nok det. Beatles reiste da vi andre flyttet retretten opp til fjellene i Kashmir. Den morgenen var de borte.

– Totalt tror jeg vi var rundt 80 deltagere på retretten. Kanskje 84? Det er et hellig tall! De fleste av oss kom sammen, vi ble hentet med buss på flyplassen i New Dehli.

– Jeg snakket med svært få i løpet av retretten, forklarer Per. – Det er min natur – jeg har vært mye alene. Jeg lyktes ikke så godt i engelsk på folkeskolen, det var litt traumatisk for meg. Jeg snakket bitte litt med Mia Farrow, fordi hun ble opptatt av en hundevalp.

– Så oppholdet i Rishikesh var heller ikke så enkelt for meg, alt foregikk jo på engelsk. Det var samling ved kjøkkenet, til måltidene. De lagde veldig mye god mat, vegetariske retter. All matlagingen foregikk på bakken. Maten ble vesterlandsk krydret, ikke så råsterkt. Noe i krydderet holdt insektene borte fra oss mens vi mediterte. Måltidene var sosiale. Møte med Maharishi om kvelden, eller midt på dagen. Det var en stor foredragssal, med jordgulv. Det var lenestoler til hver av oss med skriveplate og elektrisk lampe. I starten var det bare en times meditasjon, etterhvert ble det lengere. Til slutt var det så lenge du orket, hele uken eller i 14 dager. Det var fæle saker! Det skjedde mye under meditasjon som vi ikke skjønte, som vi ikke fikk forklart. I Acem får man forklart prosessen underveis og en forståelse av det som skjer.

La du merke til om Beatles eller noen andre brukte stoff under retretten?

– Det vet ikke jeg. Jeg ble i hvert fall ikke eksponert for det, forteller Per. – Jeg fikk høre at Prudence nok hadde gjort det, kanskje på forhånd. Men jeg luktet aldri noe, det ville jeg ha gjort, jeg har god luktesans. Jeg ville også sett det på øynene deres.

Hvor mange meditasjonslærere og andre gruppeledere var der sammen med Maharishi?

– Jeg tror det bare var ham der, forklarer Per. – Han hadde noen assistenter, men de var ikke pedagogisk aktive.

Hvilken kontakt hadde du selv med Maharishi?

– Jeg følte at jeg kunne gå til ham når jeg ville. Jeg gjorde det av og til. Jeg lengtet etter Kari [Pers kone siden 1961]. Maharishi sa jeg kunne sende telegram og få henne hit ned. Jeg var ensom og savnet noen å snakke med. Jeg tok jo aldri kontakt med folk!

Hvordan var Maharishi?

– Han sørget for en slags underholdning. Bursdager ble markert. Når en av Beatles hadde bursdag, var det kaker, fest og underholdning. Også fyrverkeri!

– Jeg var nokså hengiven overfor Maharishi. Det snudde en stund etterpå, da jeg var hjemme. Da han begynte å snakke om levitering og sånt var strikken dratt for langt for meg.

Hvilke forestillinger hadde deltagerne på retretten om meditasjon?

– Jeg følte selv at meditasjonen kunne utvikle meg som menneske. Og det har den nok gjort. Også på det religiøse området.

I hvilken grad var religiøse perspektiver på meditasjon noe dere var opptatt av?

– I forkant var det en del prat om slike ting. Men ikke på selve retretten i Rishikesh.

Hva ble sagt eller snakket om mht meditasjon? Har du eksempel på en typisk meditasjonsveiledning?

– Det var aldri snakk om veiledning direkte. Jeg gikk til Maharishi en gang og klaget over at meditasjonen var vanskelig. Han bodde i en bungalow [én-etasjes bolighus] mot bredden av Ganges. Jeg satte meg i en hule under rommet hans. Da kom han ned. Jeg sa at det var vanskelig, hele tiden å ha oppmerksomhet på mantra, når det var 10.000 tanker i hodet mitt. Jeg hadde ingen å snakke med om alle opplevelsene, alle tankene, jeg hadde ikke en mester! Maharishi hadde forelesninger en del av dagene. Jeg tok opp alt på lydbånd. Men vi fikk nok for lite oppfølgning. Det klikket for noen, bl.a. Prudence. De dekket derfor til åpningene på verandaen hennes med et espalier av bambus-stokker – med vakt utenfor.

Hva fikk du igjen for å meditere da du lærte det i 1964? Hva merket du?

– Grunnen til at jeg ville lære, var for at det skulle hjelpe for søvnen! Etter mye nattevakter under førstegangsøvelsen i militæret, hadde jeg problemer med søvn. Meditasjonen hjalp.

Hvorfor dro du til Maharishis ashram i Rishikesh?

– Jeg hadde møtt Maharishi på en meditasjonsretrett på Rondane høyfjellshotell. Jeg satt i en stol rett foran ham der, på en forelesning. Vi så på hverandre, og han fanget blikket mitt. Jeg følte han scannet gjennom hele meg. Det var helt utrolig! Som en ledning man kobler på en bil for å teste all elektronikken. Jeg fikk høre etterpå at han var veldig begeistret for meg. Jeg følte at jeg ble åpnet, og sett. Jeg hadde aldri vært utsatt for slikt tidligere. Jeg hadde som nevnt gått mye i fjellet alene, hadde da i overgangen mellom ungdom og voksen en opplevelse, i tilknytning til naturen. Dette klinget godt sammen med møtet med Maharishi.

– Maharishi ba meg senere, på et sommerkurs på Havna hotell på Tjøme, om å komme til India. Da reiste jeg. Det var underforstått at jeg da skulle bli meditasjonslærer, men det syntes jeg ble for mye. Jeg hadde nok med mitt eget, om ikke jeg skulle begynne å veilede andre også! Mennesket er bærer av mye mer enn det man sanser her og nå. Jeg ville finne det inni meg som er meg. Ut fra opplevelsen på fjellet skjønte jeg at livet er mye mer enn det som er her og nå.

Produkter

Dyade 2020/02 The Beatles og meditasjon 50 år etter

 

Relaterte artikler

Det hvite albumet

En musikalsk reise

Beatles, Hamburg og eksistensialismen

Historien om Beatles' møte med tanker fra Seinens venstre bredd

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2022-utgivelsene

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

Tidligere utgivelser:

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.