Kaos!

Skrevet av Tom W. Ottmar

For bare noen tiår siden pleide vi å si at Mete orologisk institutt på Blindern “spår” været. De var som magikere, lik gubbene og kjerringene som i tidligere tider tolket værtegn, kjente på gikta, lyttet inni seg. Siden 1980-tallet har mete orologene samlet inn økende mengder data fra værsatellitter og utviklet kompliserte beregn ingsmodeller. Datamaskinene ble gradvis svært kraftige.

Likevel vil ingen meteorolog med respekt for sitt fag si noe sikkert om været lenger frem i tid enn ca. to uker. Værmelding og epidemiologi handler om det samme: «dynamiske, komplekse systemer».

KOMPLEKSITET?

Hva er et komplekst system? Det er en samling med noe - vind og nedbør, smittede personer - hvor alt påvirker alt. Det er som et biljardbord hvor kulene ligger tett sammen klare til spill. Du skyter den svarte kulen inn i klyngen av de andre. Den ene kulen treffer en eller to av de andre, disse treffer igjen sine naboer med ulik kraft, vinkel og spinn. Slik går det videre. Ku lene fyker til alle kanter og danner et mønster. Tenk så at hver av kulene har innebygd motor. De fortsetter å fyke av gårde og dulte borti alt og alle. Ingenting står stille. Tenk at det er tril liarder av slike kuler. Legg så til at kulene også er styrt av mental vilje. Hvordan? Folk vil ikke sykle, men heller ta buss, trikk og bane. De vil ikke sykle fordi de er sinte på syklister. Eller de gidder ikke fordi jobben mangler dusj og et sted å tørke vått tøy.

Folk vil helst kjøre bil til jobben, men det er blitt for dyrt, for mye kø, for mange irriterende syklister. De tar buss.

De blir smittet på bussen.

Din holdning til sykling påvirker dermed ut viklingen av pandemien. Tenk på alt annet som også spiller inn. Tenk på de mange republikan erne i USA som mener at demokrater prøver å lure dem når de sier at ansiktsmaske er lurt. Det er irrasjonelt.

Vi er alle irrasjonelle, på en eller annen måte. Vi tenker at “det gjelder ikke meg”, “det er sikkert ikke så farlig”, “jeg skal bare …”, “jeg stoler ikke egentlig på myndighetene, de skjuler noe …”. Dine tanker om verden påvirker pand emien.

I NEWTONS GREP

Men først og fremst lever vi i en svunnen tid. Newtons tid. Vi lærte på skolen om årsak og virkning. Enkle årsaker, direkte virkninger.

Vi er oppfostret med klassisk mekanikk. Den sier at energien fra det første skuddet mot biljardkulene forplanter seg utover. Mønsteret som dannes er komplekst, javisst, men lovene bak er ikke kompliserte. Bevegelsene kan regnes ut ganske nøyaktig. Lovene ble oppdaget og for mulert av Newton, Kepler, Galilei og Koperni kus for over tre hundre år siden.

Jo, mønsteret som dannes blir komplisert, men det kan beregnes. Men det er før systemet blir “dynamisk”, stadig endrer seg, før det begynner å “leve” på egenhånd, før vi tar med at hver kule har motor og en egen drivkraft. Som virus og vær har det. Været tilføres energi fra solen. Pandemien tilføres energi fra organ ismene viruset inntar ved at de brukes som yngleplasser.

Når alt er så komplekst, og samtidig i kon tinuerlig endring - hvordan skal man “spå” den videre utviklingen av en pandemi? Og ikke minst, hvordan kan man forhindre at den får utvikle seg og herje fritt?

FHI prøvde å holde styr på noen hundre skiturister som hadde vært i Italia og Østerrike. Man registrerte bevegelsene deres i dagene før og etter at de ble smittet. Man prøvde å finne ut hvilke andre skiturister - kuler om du vil - de hadde dultet borti. Hvem disse igjen hadde dultet borti.

Hvis disse skituristene hadde fått lov til å dulte fritt videre etter hjemkomst, ville smitten eksplodert. Smitte ville ført til mer smitte, som ville gitt mer smitte osv. Selvforsterkning kalles slikt. En tornado fungerer på tilsvarende vis. Noen dras med, flere dras med, alle dras med. Eneste løsning var å holde skituristene i ro inne til de garantert var friske. Ta fra dem motoren så de ikke kunne dulte mer. Fjerne energien.

SOMMERFUGLEFFEKTEN

For å kunne regne på kompleksitet, må man kjøre enorme mengder ligninger om og om igjen i lange sekvenser for å se hvordan ting faktisk utvikler seg. Man må studere hvert enkelt av trilliarder av “dult”. Man må se på hvordan kulene påvirker hverandre. Resultatet blir raskt trilliarder ganger trilliarder hendelser som alle må analyseres. Slike simuleringer ble først mulig da datamaskinene kom for alvor.

Med myriader av hendelser dannes det mønstre. Du kan se det i fugleflokker. Forskerne har funnet ut at fuglene er “programmert” til å holde en viss avstand til hverandre når de flyr. For stær er den visstnok ca. 70 centimeter. Deret ter handler alt om mat. Energien som driver flokken kan være en smakfull mygg.

Når én av fuglene oppdager en mygg, vil den fly etter den. Det holder med kun én fugl. Fuglene i umiddelbar nærhet vil følge etter for å holde på sin faste avstand. De som er lenger unna, vil også måtte justere posisjonen sin gjennom en gradvis avtakende dominoeffekt. Det arter seg som en bølge i fugleflokken som forplanter seg utover inntil avstandene mellom alle fuglene igjen nærmer seg 70 centimeter.

Mønstrene bevegelsene skaper, kan studeres. I stedet for å beregne bevegelsene til hver eneste syke person (som smitteappen til FHI prøvde å gjøre) eller hvert enkelt atom i atmosfæren, kan vi se på mønstrene og dermed vite noe om hva som er sannsynlig utvikling videre.

I 1961 jobbet matematikeren Edward Lor entz ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston på østkysten av USA med å mod ellere et værsystem med tolv ulike variabler. Han hadde til rådighet en LGP-30 datamaskin med mindre kapasitet enn et av dagens musikk julekort. Det tok uendelig lang tid.

Han hadde kjørt en full runde med simuler ing og fant ut at han ville se nærmere på en av grenset del ved å kjøre akkurat denne om igjen. For å spare tid, tok han det sentrale tallet fra ett bestemt tidspunkt, foret det inn i maskinen og startet derfra.

Den puslete maskinen, bestående av noen få tusen radiorør, kunne levere tall med seks siffers nøyaktighet. Men på papirutskriften han satt med var dette blitt avrundet til tre sifre. 0,506127 var printet ut som 0,506, som han så startet kjøringen med.

Resultatet ble høyst uventet. Ved å endre bare ørlite grann på ett eneste tall, ble utviklingen av været radikalt annerledes enn ved første simulering. Han hadde oppdaget sommerfuglef fekten. Myggen.

Dersom en sommerfugl i jungelen i Brasil slår lett med vingene, kan det resultere i en tornado over Texas i USA. Slik ble den presentert for publikum. Mikroskopiske endringer hvor som helst i et stort, dynamisk system kan gi ekstreme utslag i den videre utviklingen. 

Derfor tør ikke meteorologene garantere noe som helst om været. Derfor holder epidemiolo gene alle muligheter åpne. Bare Trump, Bol sonaro og deres like er sikre i sin sak. De stoler fortsatt mest på Newton.

KAOSLOVENE

Ordet kaosteori ble visstnok uttalt for første gang på en konferanse i 1977. Det er en pur ung vitenskap. Man sier ofte at 1900-tallet gav oss tre vitenskapelige revolusjoner: Kvantemeka nikken, Einsteins relativitetsteorier og kaoste orien.

“Kaos” betyr likevel ikke at alt er kaos. Ordet er gresk og betyr slett ikke uorden, som har sitt eget ord; tarakhe. Kaos derimot, for grekerne, var det store potensialet som eksisterte før kosmos. Gudene formet kaos med sin vilje til det vi alle tusler rundt i, universet. Fra 1600-tal let er disse nyansene glemt og kaos er kaos. De fleste tenker at kaos er “tilfeldighet”. Det er feil. Det er en tilstand vi ikke kan forutsi, men den er ikke uten lovmessighet. Ingenting er det.

I et stort, komplekst, bevegelig system dannes det altså mønstre som vrir og vender på seg, oppstår og forsvinner. Disse mønstrene blir dan net av “noe”. Dersom systemet er ustabilt, dvs. på randen til å bryte sammen eller endre seg, så trengs det bare en sommerfugl. Dråpen som får begeret til å flyte over. En mygg. Dette er be tydningen av “kaos”, at hva som helst kan skje fordi systemet er ustabilt.

Dersom systemet surrer og går som det pleier, er i en slags balanse som ser ut til å vare nær mest evig, snakker vi derimot om kompleksitet. Solsystemet er et komplekst dynamisk system, men det er heldigvis ikke kaotisk - får vi håpe.

Straks noe interagerer, spiller sammen med noe annet - så trer kompleksitetslovene, som dekker alle situasjoner og ikke bare ustabilt kaos, i aksjon. Her er fem av de viktigste:

• Attraktorer: Når noe er stort og sterkt, så domi nerer det over det som er mindre og svakere. Tenk de populære jentene i skolegården. Tenk på fuglene som følger flokken.
• Sommerfugl-effekten: Dersom det ikke finnes noen sterke attraktorer i et område, kan selv en liten hendelse utvikle seg til å bli en attraktor, som gradvis får stadig større virkning, ofte gjen nom feedbacksløyfer.
• Feedback: Du har sikkert hørt hylingen når lyden fra høyttalerne på en scene fanges opp av mikrofonene som så sender lyden til høyttalerne igjen. Når resultatet av en prosess fores tilbake til den samme prosessen, kan det skje en vold som forsterkning slik at alt løper løpsk.
• Selvorganisering: Attraktorer og feedback fører raskt til at bestemte mønstre blir så dominer ende at de vanskelig lar seg endre. Et eksempel er språk. Når alle i et land snakker norsk, har alle som blir født inn i landet en sterk tendens til å også snakke norsk. Når planetene rundt Solen først har funnet en stabil bane, har de en tendens til å holde seg i den. Fuglene ønsker å holde 70 centimeters avstand.
• Fraktaler: Lovene gjelder for stort og smått. Vi ser dermed de samme mønstrene på alle nivåer i naturen. Vi kan zoome inn og ut og finne at alt ser “likt” ut. Et elvedelta ser ut som mønsteret i et blad.

MENTALT=FYSISK

Alle disse mekanismene, lovene, styrer alt, over alt, innen alle områder - både fysiske, organiske og mentale.

Kaoslovene styrer murmureringen i fugle flokkene over Roma og gnuenes vandringer på Serengeti-sletten i Tanzania. De styrer økonomi og gruppetenking. Undervisning og kunstig intelligens. De brukes til å beregne transportsys temer og strømforsyning. Politikk. Kunst. Mote. Julefeiringen. Vitsemakeri. Pandemier og vær. Alt, for å si det med tre bokstaver. Alt her i ver den er dynamisk og komplekst. Alt flyter, som en annen greker sa.

Kaoslovene gjelder altså både for materielle og tankestyrte fenomener. Både biljardkuler og vitser. Det er observert. Det er dokumentert. Julen er en attraktor. Den får oss til å foreta valg i hodene våre, blant annet om å dra ut og kjøpe julegaver altfor sent. Om å sette i gang med julebakst omtrent samtidig alle sammen. Julen er en idé. I høyeste grad, kan man si, for det er en idé om at Gud ble født som menneske på Jorden for to tusen år siden. Mer luftige idéer skal du lete lenge etter. Eller konkrete, alt etter som du ser det.

Det fysiske og mentale går på kryss og tvers i julen, til glede for noen, frustrasjon for andre. Kompleksitetslovene gjelder for hele greia. Skulle man peke på en Gud oppi denne sjauen, måtte det være kaoslovene. Dette antyder noe om hva verden i virkeligheten er, men det er en annen historie.

PANDEMI-KAOSET

For å forstå koronapandemien, må vi ty til kaosteori. Camilla Stoltenberg i Norge og An ders Tegnell i Sverige gjorde nettopp det. De konkluderte svært ulikt. Det å tolke et kom plekst system som utsettes for endringer, er så komplisert at ingen kan klandre dem.

La oss likevel glemme selve viruset. Det er en sommerfugl, en mikroskopisk organisme som kom til å snu verden på hodet. Når det stormer som verst i Texas, er sommerfuglen glemt. Slik har det også gått med “koronaen”.

Det ene tok det andre. Da danskene stengte skolene sine 11. mars, skapte de en “attraktor”. Danmark er på et vis større og sterkere enn Norge. Statsminister Mette Frederiksen var et knepp mer på’n enn Erna. Mette tok ledelsen. Norge stengte skolene dagen etter, en torsdag i mars som mange av oss vil huske.

Media fungerte, som alltid, som en forsterker, en feedbacksløyfe, et hylekor. Dagen etter at skolene og barnehagene ble stengt var én - 1 - person død av covid-19 i Norge. Men det var ille i Italia. Følelsen av krise toppet seg. Særlig i mediene. Alle kulturarrangementer ble forbudt, treningssentre stengt, all idrett avlyst, alle ute steder og alle gudstjenester.

Ser du at dette er et dynamisk system med at traktorer? Noen går foran og skaper presedens. Noen gir redselen mat. Spre ryktet om en mygg. Sett bjelle på en sau og resten følger. Bjellesauen er en attraktor.

Donald Trump tok kontant grep og stengte all innreise til USA, først fra Kina, så fra Europa. Han var en enda større attraktor enn Mette Fredriksen, selv om Trump har begrenset kredi bilitet. Trump er født med et kaos-gen, han gjør ofte ting som får stor effekt og det vet han. Han kjenner mekanismene i hele seg. Han trykker på de ustabile punktene, misnøyen. EU svarte med å stenge alle grenser. All flytrafikk globalt gikk i stå. Verden gikk lynraskt i svart på en rekke områder.

PANDEMIEN SOM DABBET AV

Hver eneste dag dør ca. 3400 mennesker i trafik ken, verden sett under ett. Det gjennomsnittlige antallet døde mennesker daglig av covid-19 har lenge ligget rundt 5000. Responsen var i mange tilfeller ikke proporsjonal med trusselen. Vi har ikke stengt veiene fordi folk dør på dem. Vi stengte derimot ned store deler av samfunnet, for eksempel flytrafikken.

Fra sommeren begynte man å teste folk mer intenst. Resultatet var at man fant flere med covid-smitte. Mange av disse hadde antistoffer i blodet fordi de hadde hatt sykdommen tidligere, men ikke blitt oppdaget da. Andre var reelt syke på det tidspunktet de ble testet.

Med økt testing fant man - naturlig nok - et stigende antall syke eller tidligere syke. Trump hadde forsåvidt rett da han allerede på vår parten sa at jo mer du tester, desto flere smittede finner du.

Samtidig har ikke dødstallene økt.

Hvordan reagerte samfunnet? Det ble snak ket om en bølge nummer to. Flytrafikken forble stengt. Munnbindene kom på igjen. Folk ble på nytt oppfordret til å jobbe hjemme. Innen en rekke sektorer i samfunnet ble restriksjonene og prøvelsene forlenget. Frykten økte. For hva? Ser du at media og myndigheter er en like stor fak tor som viruset selv?

Den kritiske fasen av pandemien var i realiteten over i juni. Du godtar sikkert ikke dette sånn uten videre, med all støyen og ang sten som har spredt seg. Ta en titt på denne videoen, så får du det forklart litt grundigere: https://youtu.be/8UvFhIFzaac

VI HAR INGENTING Å FRYKTE MER ENN FRYKTEN SELV?

Aftenposten skrev 13. mars at det verste ville komme i perioden mai-august. De tok feil. I pinsehelgen rundt månedsskiftet mai-juni var badestrendene og parkene i Oslo stappfulle av solhungrige mennesker. Bussene også. Jo, det kom noen bekymrede reaksjoner i mediene, men folk flest brød seg ikke stort lenger - ikke så vel dig. Dødstallet i Norge nærmet seg null. Det er i skrivende stund (slutten av september) fortsatt meget lavt - per dag.

Utover i august og september ble igjen fryk ten hauset opp av den røde kurven med antall smittede. Dødstallene per dag globalt var sta bile, faktisk svakt nedadgående. Ser du at dette er kaos i full utfoldelse? Folk følger myggene media og myndigheter.

Utviklingen av pandemien var et dynamisk, komplekst system som fulgte kaoslovene. For stod vi dem? Neppe. Men vi forstod nok til at pandemien hittil ikke fikk tak i Norge. Vi grep tilstrekkelig inn i kaosmekanismene. Stoltenberg og Tegnell visste hva de gjorde.

Vi hadde lært noen triks med å holde avstand. Holde oss borte fra supersprederne - attrak torene. Vi holdt oss hjemme dersom vi snuf set for å ikke fungere som forsterkere, stoppe feedback-sløyfene, eller tilbakekoblingen som det heter på norsk.

Nedstengningen av økonomien og skolene, reiseforbudene, lukkingen av grenser, stopp i all sosial aktivitet i større grupper, portforbud mange steder i verden … osv. En del av dette synes i ettertid å ha vært uproporsjonalt. Men hvordan kunne vi vel vite det da?

Tegnell i Sverige mente han visste det. Han stod hardnakket på at all frykten som spredte seg i verden trolig ikke var begrunnet. Han vis ste også at selv om du klarer å stoppe en sky, så forhindrer du ikke hele stormen. Smitten ville finne veien gjennom samfunnet uansett, før eller siden. Slik er kaoslovene. Når kreftene er satt i sving, kan nesten ingenting stoppe utviklingen.

Sannheten er antakelig at viruset har spredt seg nokså aktivt under radaren over hele ver den. Folk har sannsynligvis utviklet antistoffer i større grad enn vi antok. Dødstallene viser dette. Når pandemien er tilbakelagt, kommer evalueringene. De vil trolig konkludere med at vi overreagerte.

Men, på den annen side … hvem vet. Å spå er vanskelig. Det er det skumle med komplekse systemer.

DE GLOBALE TRUSLENE

Dette kunne være tema for en egen artikkel - den som handler om alt annet som går galt i verden. Klimaet. Artsmangfoldet. Ressursman gel. Befolkningsveksten. Krigsfaren.

Da kaosteorien ble en hype på midten av 1970-tallet, fikk FN lagd en rapport som tok for seg alle disse faktorene. De foret alt de hadde av parametre inn i datamaskiner som var oppsatt med det siste innen moderne kaosprogramvare. Ut kom det et fryktinngytende svar. Uansett hvordan man snudde og vendte på det, ville lovene om attraktorer og feedback gi et globalt sammenbrudd, senest rundt 2050. Jeg husker at jeg i min ungdom ble både skremt og fascinert.

Nå i dag håper jeg modellene deres ikke var så gode som de burde være, men jeg frykter at de var det. Det vi kan trøste oss med, er at Jorden tross alt har en evne til å holde seg i en slags balanse om vi ser stort på det - over noen millarder år. Den har en evne til selvorganiser ing. Det er krefter i sving som er sterkere enn oss og alt det gale vi finner på.

Jo, isen kommer og går. Kontinenter opp står og knuses. Magnetpolene skifter abrupt plass. Dinosaurene får en komet i hodet og sytti prosent av alt liv dør ut. Men i det store og hele … så går verden sin skjeve gang videre. Kanskje blir det ikke med oss, og det er sikkert like greit for Gaia, vår mor.

Det blir neppe covid-19 som forårsaker ver dens undergang, selv om det så slik ut i dagene rundt 12. mars 2020.

LA OSS SPÅ!

Men hva førte koronapandemien til? Hvordan skal vi forstå hva de langsiktige konsekvensene blir? For å “spå” må vi altså bruke kaosteori.

Vet du når et eple faller til jorden? Kunne man spådd når Newton helst ikke burde satt seg under epletreet, selv om han heldigvis, for vitenskapen, gjorde det? Eplet faller når det er overmodent. Det faller når et lett vindpust fra en sommerfugl i Amazonas, via en tornado i Texas og en tidlig høststorm i Norge får kvisten på epletreet til å svinge en anelse for lystig på seg.

Jo, det var eplet som falt. Men det nytter ikke å bare studere selve frukten for å forstå hvorfor. Sånn er det med viruset også. For å forstå pan demien, må vi rette blikket bort fra selve viruset og se på hele det dynamiske systemet.

La oss spekulere litt.

Det var de eldste og mest sårbare som døde av korona. De var overmodne. Det var grensene som ble stengt. Folk flest syntes kanskje det kunne være greit for en stund, for å lindre den dårlige samvittigheten for all den unødige ferieflygingen og få litt pause i innvandrings maset. Det var ønsket, det var overmodent.

Det var deilig å kunne slippe vekk fra det åpne kontorlandskapet og få mer tid sammen med ungene. Det var overmodent å endelig bruke litt (eller mye …) av oljepengene på bedrifts-Norge og NAV-utbetalinger til folk flest, som kompensasjon for pålagt fritid. De fær reste protesterte mot at det ble brukt for mange penger.

Mye av det som skjedde og ble gjort var ønsket, overmodent, latent - som det heter på fagspråket. Potensiell energi kalles det i fysik ken. Noe har lagret seg opp. I kaosteorien er betegnelsen igjen “attraktor”. Det finnes en kraft et sted. Det kan være en innestengt sprut eller et sugende hull - en differanse i potensiale.

Så hva vil koronapandemien gi av varige kon sekvenser? Hvordan blir været om et år? Om ti? Ingen vet nøyaktig, for Guds veier er som kjent uransakelige, selv om vi siden 1960-tallet har ransaket ganske så mye. Vi forstår egentlig gan ske mye, men det er ikke bare-bare å anvende denne kunnskapen der den trengs mest.

Folk flest skjønner ikke noe som helst når ting blir for komplekse. De vil ha enkle svar. Også det kan forstås i kaosteoretisk sammenheng. Vi søker mot den mest attraktive attraktoren, den enkle og tydelige historien, den som forteller oss at alt er greit, det går nok bra. Den som alle andre søker mot. Hytta på fjellet. Flukten fra frykten.

Verden venter på en kaos-Messias, en eller noe som kan forklare kaos på en enkel måte, åpne øynene til massene og få dem til å innse at over forbruk er nødt til å lede oss inn i fortapelsen. Og alt det andre FN snakket om. Jeg aner noen tendenser. I støyen rundt pandemien har røster våget ytre at de har skjønt noe. De har sett paral lellen mellom pandemien og andre kriser. Vi bør lære mest mulig av koronaen. Vi har nå sett kaos utfolde seg i praksis.

Vi har sett hva som faktisk skjer når vi skrur på de store knappene og endrer på vesentlige ting i samfun net. Vi har sett at det virker - eller ikke spiller noen rolle. For første gang har vår generasjon lekt kaosleken, fordi vi ble tvunget til det.

Døde vi? Ramlet verden sammen? Kan vi si det med sikkerhet allerede nå? Hva hvis vi bruker denne nye kunnskapen konstruktivt? Kan vi da styre bort fra kaos og redde planeten? Kan kaos i det hele tatt styres?

KONSEKVENSENE

Så hva vil koronapandemien gi av varige kon sekvenser? Hvordan blir været om ti år? Det blir varmere. Vi kan faktisk si noe - ved hjelp av kaosteorien - om været.

Tilsvarende bør vi kunne spekulere om virk ningene av korona-pandemien. Kaoslovene bør kunne si noe om sannsynlig videre utvikling av det komplekse, dynamiske systemet verden er. La oss prøve. Her kommer tre mulige scenarier.

SCENARIO 1 - DYSTOPIEN: USA RAKNER

La oss holde oss til USA i dette eksemplet. Koro napandemien kastet mange ut i arbeidsledighet. De som hadde minst i USA ble hardest rammet. De bodde trangt, hadde ikke gode nok helsetje nester og døde i størst antall. Fattigdommen i USA kan øke som følge av denne svekkelsen.

Allerede har vi sett opptøyene. Det kan es kalere. Dette vil gi økt redsel i den hvite befolkningen og påfølgende økt undertrykking og segregering av befolkningsgrupper - med mer vold som følge.

Veien ligger da åpen for en sterk, hvit, popu listisk leder som vil trygge den hvite befolknin gen. Allerede omkring 2042 er de i mindretall. Dette kommer til å bli en stor sak i mediene. Frykten eskalerer. En ny maktfigur av typen Trump kan komme om bare fire år, trolig med tvilsomme metoder. Trump 2 vil ha lært av Trump 1 og vet at manipulering på alle områder fungerer.

Den nye sterke mannen (får vi tro) trenger å avlede befolkningen fra opptøyer. Et virkemid del vil være å slå dem ned med hard hånd. Han trenger også å gjøre noe med økonomien for å redusere fattigdommen. Dessuten må han holde de hvite fornøyd. De rikeste.

Hva er det klassiske grepet? Å rette blikket mot en ytre, felles fiende.

Kina: I løpet av de neste fire årene vil Kina trolig bli enda mer dominerende i verdensøko nomien, autoritært i styresettet og kon trollerende i den globale politikken. Landet kan ha blitt mer aggressivt mot sine naboer og tilsvarende mer militarisert.

Opprustning: USA kan velge å booste den in nenlandske økonomien med økt våpenproduk sjon. Ruste opp. Forberede krig. Dette tjener alle befolkningsgrupper, men de hvite mest. Den samme militariseringen kan komme politiet til nytte for å kontrollere opptøyer.

Mot stupet: Vi snakker om verdens største militærmakt som nå er presset mot kanten av stupet. Imot står Kina, verdens mektigste stat på alle andre områder.

Hva blir den utløsende faktoren? Hva blir skuddene i Sarajevo anno 2034? 2038?

Taiwan? Rakner Nord-Korea? Styrtes Kim Jung Un og landet ligger åpent for overtakelse av en av supermaktene? Det kan bli stygt.

Det finnes mange sommerfugler her i verden. Koronaviruset var én. En annen kan komme til å utløse den virkelig store krisen.

Vi kunne ha snakket om flyktningene fra Afrika i stedet. Også der øker nøden. Også der trekker de rike seg ut for å beskytte seg selv. Du ser tegningen. Hvordan kommer koronaviruset til å ramme Afrika i fortsettelsen? Hva blir den utløsende faktoren?

SCENARIO 2 - EN BEDRE FREMTID

Koronapandemien har også demonstrert alt det gode som finnes i mennesker. Når vi forstår me kanismene, kan vi også gripe inn på rett måte. Vi forstår at de samme mekanismene styrer tanker, holdninger, sosial og politisk utvikling, økonomi osv. - ikke bare mekaniske, materielle forhold. Denne kunnskapen kan bli redningen.

Vi har for første gang en mulighet til å temme beist og troll som har herjet verdenshistorien frem til nå. De har mange navn: Grådighet, frykt, sinne, nød, forskjellsbehandling, mang lende kunnskap, egoisme, forstokkethet, fiend skap, krig.

Alt dette danner dynamikk som spiller etter kaoslovene. Kanskje var det koronakrisen som for alvor fikk opp øynene våre for hvor sårbare vi er. Kanskje demonstrerte pandemien hvordan man faktisk kan håndtere en krise av slik di mensjon. Da må alt være mulig!

Vi har fått en mengde nye verktøy i fanget. Kanskje står vi på terskelen til rasjonalitetens tidsalder.

Planeten vår befinner seg i en sårbar balanse. Det er derfor den har klart seg i noen milliarder år. Dersom balansen forrykkes, kan alt være tapt på noen generasjoner. Nå har koronaen gitt oss en øvelse i å holde balansen når alt rakner.

Hva konkret er det vi har lært som vi kan utnytte videre? 

• Det er mulig å styre atferden til hele befolk ninger.
• Det er mulig å treffe koordinerte tiltak på tvers av landegrenser. • Lokale myndigheter har en betydelig evne til å mobilisere.
• Hele sektorer kan trolig endres og formes, slik som flybransjen.
• Vi trenger vårt nærmiljø mer enn vi trodde. Det er det vi har å falle tilbake på når resten av verden er utilgjengelig.
• Solidaritet er mulig på tvers av alder, kjønn, klasse og rase - dersom myndighetene forklarer og instruerer det.
• Vi forstår hvor farlig det er for hele systemet med skjevheter av alle slag.
• Vi forstår hvordan eksplosive lommer kan true alt - men også hvordan de kan isoleres og kontrolleres.

Se for deg at vi tar verktøyene i bruk for å løse klimakrisen. Eller fattigdommen i Afrika. Eller den kommende vannkrisen. Eller for å rehabilitere det biologiske mangfoldet, få ned befolkningsveksten, stanse utarmingen av res surser. Dersom vi får med våre “fiender”, blir det fristende å flytte penger fra militær til sivil aktivitet. Verktøyene kan brukes på alle nivåer i samfunnet, også lokalt. Hvordan?

Det påligger oss alle å svare.

SCENARIO 3 - HVILKEN PANDEMI?

Verden er en stor skute å snu. Så fort faren er over, kan pandemien bli glemt. Folk vil gjøre som de er vant til. Samfunnet faller tilbake til det gamle. Mest sannsynlig blir det slik.

Det er en grunn til at ting er som de er. De eta blerte mønstrene og attraktorene vinner, selv om det leder mot undergangen. Flytrafikken kom mer tilbake. Produksjonen. Forbruket. Fokuset rettes igjen mot konflikter av alle slag. Kampen om ressurser og kontroll tar seg opp igjen og blir trolig tøffere enn noen gang nå som deler av verden er satt tilbake.

Det mest sannsynlige er at verden snurrer skjevt videre, enda litt skjevere enn før. Vi vil ønske at ting fortsetter som før. Det er det vi kjenner. Alt annet skaper utrygghet. Vi vet alle at et globalt sammenbrudd truer. Ungdommen kjenner det på kroppen. Det er en grunn til at de opplever press, blir mentalt syke, reagerer med raseri og sivil ulydighet i demonstrasjoner.

Da spanskesyken dabbet av i 1920 etter drøyt to år med enorme dødstall, ble den etterfulgt av en tid med optimisme og spekulasjon. De glade tjueårene. Deretter kom et økonomisk krakk (1929), sosial uro (de harde tredveårene) og en ny verdenskrig (1939). Det var store svingninger. Kan vi forvente noe slikt også denne gangen?

Kaoslovene handler om harmoni og stabilitet. Når noe drastisk skjer, kommer det en rekyl. Dersom denne mekanismen fores med nye “problemer”, kan systemet begynne å svinge voldsomt. Til slutt bryter det sammen. Vi vet dette nå. Vi vet at vi må reagere og vi har fått en verktøykasse.

Utfordringen blir å motstå fristelsen til å fort sette som før. Pandemien har forrykket balans en. Det kan komme kraftige etterdønninger, det kan vi ikke risikere. Ikke en gang til. Vi må velge våre ledere med omhu.

Men hva blir de konkrete følgene, spør du sik kert fortsatt? Hva er blitt utløst som ikke fantes tidligere?

• Fjernarbeid: Vi har opplevd at det er fullt mulig for svært mange å jobbe digitalt hjem mefra. For mange virksomheter vil det være lønnsomt og det kan bringe flere i arbeid, særlig de som ikke fungerer i konkurransepregede miljøer. Arbeidslivet blir ikke hva det var.
• Familievennlig: Når folk jobber hjemmefra bidrar dette til å løse tidsklemmen i familiene, redusere behovet for transport i byene og vi talisere lokalmiljøer. Vi kan få en ny generasjon barn som blir bedre tatt hånd om.
• Utdanning til flere: Skoler og universiteter ser at fjernundervisning fungerer. Dette kan gi gratis utdanning til flere, ikke minst til grupper som ellers ikke ville vurdert høyere utdanning.
• Digital kultur: Kulturlivet har åpnet en ny, digital arena, et nytt marked. Mer kultur betyr som regel et rikere og bedre samfunn.
• Utjevning? Vi har forstått at lavtlønte utfører kritiske samfunnsfunksjoner som bør verdsettes høyere. Kan vi håpe på økonomisk utjevning?
• Hjemme best? Turistsektoren og mange andre sektorer har gjenoppdaget sitt hjemmemarked. Hvorfor reise til sjelløse turistmaskiner i utland et? Hvorfor importere ting vi lager like bra selv?
• Borgerlønn? Har vi oppdaget at borgerlønn kan være bedre enn NAV-støtteordninger som er krevende og dyre å administrere? Kan borger lønn løfte svake grupper og skape nye mar keder?
• Rasjonalitet: Kan vi håpe at “fornekterne” våkner? Vi er alle fornektere, på en eller annen måte. Det handler om klima, innvandring, vak sinering, bilisme, turisme, boligmarkedet, mat, moteindustri, hytter i sårbar natur, fattigdom, oljedrevet velstand - hva som helst. Klarer vi å gå i oss selv og forbedre oss?

Klarer du å forbedre deg?