Leder

Rolf Brandrud

Pest, frykt og kaos

Med korona-pandemien ble verden farlig igjen.  Viruset svever som en usynlig fare i luften.  Puster vi det inn, kan vi bli smittet, alvorlig syke og kanskje dø.  Det er slutt på vårt normale liv hvor vi ubekymret har vært frie til å gjøre som vi vil. 

 

Vi knytter gjerne en ny tidsstemning av frykt, uhygge og utrygghet til korona-pandemien som aldri tar slutt.  Men tidsstemningen rommer langt mer.  Hittil har vi på vår kant av verden fått leve med frihet og fred, vekst og velstand helt siden krigen.  Det kan vi takke terror-balansen mellom USA og Sovjet for.  Men nå er 2 supermakter i relativ balanse blitt til 4 labile stormakter – USA, Kina, Russland og EU – som utfordrer hverandre og utfordres av folkeopprør på mange hold: Øst-Europa, Arabisk vår, Hong Kong, Black Lives Matter, flyktningestrøm og Hvite-Russland.  Her er det mange konflikter som raskt og uforutsigelig kan utvikle seg til å bli eksplosive.  Vi utforsker hvordan vi har kommet hit.

 

Frykt er den primære følelsen korona vekker.  Men frykten er svært ulikt fordelt.  Noen føler den sterkt, mens andre knapt er redde i det hele tatt.  Reaksjonene som vekkes overfor korona kan lære oss noe: Når kan frykt redde liv og når roter det bare til for oss?  Et problem i forbindelse med korona er at frykt er ferskvare: Roper myndighetene ulv-ulv for ofte uten at noe skjer, mister frykten effekt.

 

Kaosteori er en annen innfallsvinkel til å forstå korona – denne retningen regnes som den siste av 1900-tallets tre vitenskapelige revolusjoner.  Historien om sommerfugleffekten kommer herfra – at vingeslag fra en sommerfugl i Amazonas kan føre til tornado over Texas.  Og såkalte attraktorer kan ha stor effekt på labile systemer – sett ei bjelle på sauen og de andre følger etter.  Les om hva kaosteori er og om scenariene for korona dette leder fram til.

 

Til slutt to Nobelprisvinnere om pest.  I Albert Camus’ Pesten sier en av personene at «Den eneste måten å føre mennesker sammen på, er å sende dem pesten».  Romanen som har mange trekk vi gjenkjenner i koronapandemien, viser hvordan mennesker kan skape fellesskap også i en slik situasjon.  Innfallsvinkelen i Thomas Manns «Døden i Venezia» er helt annerledes.  Hans hovedperson Gustav von Aschenbach er en formell, distingvert herre som i koleraens Venezia gir seg hen i lidenskap og drift.  Han opplever «Lykke i koleraens timer» og «ser Venezia og dør».

 

God lesning

 

Rolf Brandrud

Redaktør

Produkter

Dyade 2020/4 Korona - slutten på den lange freden

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2020-utgivelsene

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

Tidligere utgivelser:

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.