«Dess mindre du har levd, jo svartere dør du.»

Tomhetens smerte

Av Ole Gjems-Onstad

En litterær gjenganger er hvordan eksistensiell tomhet kan gjøre døden mer provoserende, eller til eneste utvei. I et av sine dikt fanger Hans Børli essensen: «Dess mindre du har levd, jo svartere dør du.»

Det uforløste liv omhandles i en uendelig rekke litterære verk. Døden gjør tomhet ekstra tydelig, og understreker at vi har bare én sjanse. Det innholdsløse liv kan forme døden til en uforsonlig fiende møtt med bitterhet og fortvilelse.

Temaet synes mer egnet for det skrevne ord enn for maleri. Det kan minne om perioder i meditasjon med rastløshet og kjedsomhet når man er nær det uforløste i egen psykologi.

TOLSTOJS IVAN ILJITSJ - ENSOM, USNAKKET OG UFORLØST DØD

En sterk kontrast til kjærligheten reflektert i Taj Mahal, Michelangelos Pietà og Monets Camilla, er Leo Tolstojs korte novelle på 60 sider om Ivan Iljitsj’ død. Første gang publisert i 1886 og senere oversatt til en rekke språk med utallige opplag, kan boken være det mest siterte verk i verdenslitteraturen om en syk persons ferd inn i døden.

Mange kjenner Mark Twains definisjon av en klassiker: Bøker «alle» har hørt om, men ingen har lest. Historien om Ivan Iljitsj behøver ingen grue seg til. Novellen er lettlest og intens, full av levende, til dels pinlige og komiske detaljer i Tolstojs livnære og realistiske, nærmest «fotografiske», skrivestil. Portrettet av den superalminnelige, nærmest arketypisk borgerlige Ivan Iljitsj er allmennmenneskelig og lettgjenkjennelig erfaringsnær selv om boken utkom for over 135 år siden.

Novellens sentrale del er det vonde og uforløste dødsleiet til en middelaldrende dommer. Dødsleiet er smertefullt og ensomt. Den borgerlige, grunne og selvopptatte familien benekter at det går mot slutten.

Tostoj bruker novellens første del til å beskrive gjennomført ironisk det overfladiske, fasadeorienterte og parodisk konvensjonelle livet til Iljitsj og hans familie. Greven og moralisten Tolstojs penetrerende forakt for borgerskapets ytre uegentlige former gjennomsyrer fremstillingen.

Tolstojs Ivan Iljitsj´død kan sees som en forløper til den tsjekkiske forfatter Milan Kunderas mest kjente og samtidskritiske bok Tilværelsens uutholdelige letthet fra 1984. Kunderas hovedskikkelse personifiserer en single-kultur som ikke vil ta livet på alvor og systematisk unngår dypere personlige relasjoner. Ivan Iljitsj’ skjold mot livets eksistensielle utfordringer er embetsmannsposisjonen og et overfladisk småborgerlig familieliv: «In all this the thing was to exclude everything fresh and vital, which always disturbs the regular course of official business, and to admit only official relations with people, and then only on official grounds.»

DEN UFORLØSTES/TOMHETENS DØDSANGST

De to siste sider lar Tolstoj den døende Ivan Iljitsj gjennomgå en voldsom dødsangst siden så mye i hans liv er uforløst, uforsont og uforstått: «He struggled as a man condemned to death struggles in the hands of the executioner, knowing that he cannot save himself. And every moment he felt that despite all his efforts he was drawing nearer and nearer to what terrified him. He felt that his agony was due to his being thrust into that black hole and still more to his not being able to get right into it.» Etter en livslang jakt på status og prestisje har Ivan Iljitsj ingen minner som nører og roer ham i møtet med døden.

Tolstojs budskap er å ta livet på alvor for at dødsangsten ikke skal bli overveldende. Men Tolstojs moralisering er i denne novellen ikke påtrengende eller floskelpreget inntil han i de siste avsluttende linjer nærmest lar den døende bli kristent frelst. Han er kritisk til hovedpersonene, men med en grunnleggende sympati for de mennesker som skildres, med forbehold for enkelte drepende kortfattede og karikaturpregede beskrivelser av noen overfladiske og manipulerende biroller.

Flere ganger vender Tolstoj tilbake til en for mange kjent følelse når noen dør. Mange tanker vekkes, men enkelte er vanskeligere å vedstå seg enn andre, langt mindre si høyt: en slags forbudt lettelse over at døden – denne gangen – rammet en annen, samt tanken på de muligheter vedkommendes død kan åpne. Tolstoj er en mester i å få frem kontrasten mellom den falske ytre sorg og den indre kalkyle om dødsfallets potensielle fordeler: «So on receiving the news of Ivan Ilych’s death the first thought of each of the gentlemen … was of the changes and promotions it might occasion…»

HVORFOR MEG? I Dyade 3/20 skrevet av personer med en alvorlig diagnose, er et gjennomgangstema den uunngåelige bitterhet og ubegripelighet med å ta inn over seg skremmende sykdom, og den til dels smertefulle vei frem til forsoning.

«Å bli alvorlig syk er krenkende: Hvorfor skjer dette nettopp meg? Er ikke dette grunnleggende urettferdig? … Alvorlig sykdom gjør det tydeligere for oss hvem vi er. Med et uttrykk fra Acems meditasjonspsykologi er alvorlig sykdom aktualiserende. Den bringer frem reaksjonsmåter og mestringsstiler som vi også ellers tyr til, men nå med tydeligere konturer som vi ellers ikke nødvendigvis har vært oss selv bevisst. … Paradoksalt har sykdom dermed også blitt en ressurs.» 1

For Ivan Iljitsj er sykdommen lenge bare vond smerte: Ilych «restrained himself no longer but wept like a child. He wept on account of his helplessness, his terrible loneliness, the cruelty of man, the cruelty of God, and the absence of God».

Generelt og abstrakt anser vi sykdom, død og motgang som selvfølgeligheter. Å akseptere livets skyggesider er vanskeligere når det gjelder oss selv: «The syllogism he had learnt …: ‘Caius is a man, men are mortal, therefore Caius is mortal,’ had always seemed correct as applied to Caius, but certainly not as applied to himself. That Caius – man in the abstract – was mortal, was perfectly correct, but he was not Caius, not an abstract man, but a creature, quite separate from all others. … Caius really was mortal, and it was right for him to die; but for me, … Ivan Ilych, with all my thoughts and emotions, it’s altogether a different matter. It cannot be that I ought to die. That would be terrible. … I and all my friends felt that our case was quite different from that of Caius.»

Det tilsvarende sitat fra Woody Allen er velkjent: They say we are all going to die sometime. But in my case, I think God will make an exception Frykten og benektningen river i Ivan Iljitsj når døden nærmer seg og er lett å kjenne seg igjen i: «It can’t be. It’s impossible! But here it is. How is this? How is one to understand it?»

Klikk lenken for å lese hele artikkelen...

Produkter

Dyade 2023/2 LYSET: DØDENS FARGE

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

2/23: Lyset: Dødens farge

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser:

4/22: Frivillighetens kår i frivillighetens år

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.