Acem – frivillighet i essens

Intet er tilfeldig – aller minst et Dyade om frivillighet

Skrevet av Ole Gjems-Onstad

Det er med god grunn at Dyade, meditasjonsor ganisasjonen Acems kulturtidsskrift, fokuserer på frivillighet. Å meditere er en slags frivillighet i essens. Meditasjon vil for de fleste utøvere vekke en ambivalens; det er både godt og utfordrende. Man kan overtale andre til å lære å meditere. Det å fortsette avhenger av at man selv vil.

Enkelte bedrifter har sendt ansatte på medi tasjonskurs. Da anbefales at den enkelte selv betaler noe av kursavgiften som en test på meditasjon som eget valg.

Ikke mange litt større norske organisasjoner har i nyere tid vært så basert på frivillig ubetalt innsats som Acem. Med få unntak er all peda gogisk innsats ulønnet idealisme, titusener av timer hvert år.

Da leserkretsen for Dyade i sin tid ble under søkt, hadde det som kulturtidsskrift en leserska re mest på tvers av de vanlige sosio-økonomiske skiller. Det er denne gruppen, og ikke økono misk velbemidlede som i praksis har mest sans for meditative aktiviteter. 

På et kulturseminar på Acems tidligere retrettsenter ved Skaugumåsen i Asker spurte en gang en kjent norsk forfatter på venstresi den hvem som hadde sponset stedet. Han stilte seg nærmest uforstående til at finansieringen var basert på egeninnsats, og ikke bidrag fra hverken det offentlige eller rike skipsredere.

Acem er der fordi mange enkeltpersoner har tatt det standpunkt at den meditative erfaring er verdifull og derfor bør gjøres tilgjengelig.

MEDITASJON - IKKE POLITIKERNES «GREIE»

I de over 65 år siden stiftelsen i 1966 har tituse ner av nordmenn og langt over 150 000 i andre land lært Acem-meditasjon. Ytterst få har vært politikere. Introspektiv meditasjon er tilsynela tende ikke deres «greie». Fenomenet Acem har ikke vokst frem med hjelp fra politiske organer, men til tross for gjengse politiske holdninger.

Politikernes stemmemarked belønner kon vensjonalitet. Seriøs meditasjon, kontemplasjon og indre fordypelse bryter med massesmaken og talk-shows. Politikerne og deres likesinnede i mediene belønner anklagen, bebreidelsen og projeksjonen fremfor innrømmelsen, ettertanken og introspeksjonen.

Bevisstgjøring av rettigheter til seksuelle og andre minoriteter og fokus på miljø og ressurs besparelse begynte utenfor politikken, men har etter hvert blitt hovedsaker. Det samfunn som bare har plass til den politiske sfære, blir eksis tensielt fattig og lite fornyende. Partiprogram mene er fattigmannskost for den som stiller mer grunnleggende eksistensielle spørsmål. Den politiske dialog ivaretar bare en liten del av det som gjør livet meningsfylt.

Samtidens sterke politiske fokus kan bidra til å forklare noe av den utbredte og lett antenne lige klage- og anklagekulturen. Vi har definert som nærmest irrelevant en del indre behov for forståelse og indre forankring som i mange epoker har vært sentrale. Lar man politikerne med deres eksistensielle tunnelsyn avgjøre hva som skal vokse, kan denne eksistensielle tørke fortsette.

ØKONOMISK VAKUUM

I Norge vokser lite, både blant organisasjoner og næringsliv, som ikke direkte eller indirekte nyter godt av offentlig støtte. Acem er et unntak. I uvanlig liten grad har organisasjonen mottatt offentlig økonomisk hjelp. Det økonomiske grunnlaget er skapt gjennom frivillig innsats, måtehold og langsiktige og fornuftige økono miske disposisjoner. For mediene har dette vært nærmest uforståelig, og til dels provoserende. I stedet for å lage reportasjer om hvordan idea lisme har gjort Acem mulig, har man helt grunn løst fremmet anklager om skattefusk – overfor en organisasjon som gjennom mer enn 65 år aldri har hatt en sak med skattemyndighetene, der ledere ikke lønnes eller mottar frynsegoder og begrepet utbytte ikke eksisterer.

På flere måter er den minimale offentlige støtte til Acem paradoksal. Mange mennesker har vunnet betydelig i helseeffekter, livsmest ring, bedre nære relasjoner og livskvalitet gjennom Acem. Men offentlige støtteordninger prioriterer ofre og anerkjente minoriteter, ikke aktiviteter for hverdagsmennesker som ikke har klart definerte problemer.

For Acem har det vært krevende å vokse i et av verdens dyreste land der så store deler av pengestrømmene går inn og ut av det offent lige. Men Acems økonomiske selvstendighet har ikke bare avspeilt en nødvendighet, men også et prinsipielt valg. Skulle man i stor grad motta offentlig støtte, måtte man ha godtatt flere politiske føringer. Det kunne ha endret et pro sjekt man fra starten av forstod var annerledes. Samtidig oppleves det merkelig at Acem faktisk betaler mer i skatt enn organisasjonen mottar i offentlig støtte, og nokså skjevt når man ser hvordan offentlige midler ellers fordeles mellom organisasjoner.

NYUTVIKLING ELLER POLITISK STYRING

I Norge er det i en del kretser blitt en myte at kulturell nyskaping skjer best med offentlig finansiering. Utsagnet ville ikke endres selv om det ble påpekt at Acem ikke ville eksistert dersom organisasjonen var avhengig av offentlige midler. Man ser ganske enkelt ikke på medi tativ nyutvikling som viktig eller relevant.

Acems kulturtidsskrift Dyade har over levd fordi ingen bidragsytere har tatt betalt. Gjennom tidsskriftets 50-årige eksistens har mange skrevet, ikke for å tjene penger, men for å utvikle meditative perspektiver. Drivkraften har alltid vært på idealistisk basis med forbehold for sekretariatarbeid med utsendelse og abon nentregistrering.

I dagens fagforeningsorienterte Norge er det galt. Et tidsskrift kvalifiserer bare til støtte fra Norsk kulturråd hvis det honorerer i samsvar med forfatterforeningenes satser.

MEDITASJON – PROVOKASJON FOR PROTESTANTISK KULTURARV

På 1960-tallet var meditasjon for mange ikke bare annerledes, uvant og sært, men alarme rende. Avspenning og selvrefleksjon var kjent og stort sett uproblematisk, men for det store flertall ikke med meditasjon som verktøy.

Kristne kretser inspirert av personer tilknyt tet Menighetsfakultetet så meditasjon som en form for østlig misjonering i Norge; en mulig snikhinduisering. Norske biskoper kjøpte dette ikke-faglige og provinsielle farescenariet og uttalte i 1979 at meditasjon var i strid med Norges protestantiske tradisjoner. Erklæringen fremstod ukvalifisert, nærmest komisk, preget av en primitiv fremmedfrykt. Men den ble tatt på alvor av mange. - Dagen før dette skrives lærte forfatteren en 70 år gammel person å meditere på nytt. Han hadde vært på kurs i Acem-meditasjon som ung, for en mannsalder siden. Så holdt han på noen år og hadde glede av det. Men hustruen var med i et miljø som svelget biskopenes skremsel rundt meditasjon, så han stoppet. Nå ville han tilbake til det medi tasjon hadde gitt. Bare synd biskopene hadde fratatt ham 20-30 år.

LIVSUTFOLDELSE PÅ TVERS

Å meditere krever ingen ytre goder, intet solid materielt fundament og ingen spesielle økonomiske ambisjoner. Meditasjon fordrer intet utstyr og ingen ressursbruk. Det er vanskelig å se for seg en mer bærekraftig aktivitet. Å gjøre en ikke-konsumorientert livsstil til nærmest en stille selvfølgelighet er mer vanskelig enn når den ikles sterke og moraliserende politiske slagord.

En indre meditativ frigjøring kan motvirke valg som over tid er destruktive, drugs, rus og utsvevende livsstil. Dermed kan en meditativ sensitivisering komme i konflikt med liberalis tiske og anti-autoritære holdninger der alt skal være lov.

Acem skiller seg fra en rekke meditative tradisjoner fordi det legges stor vekt på sosial refleksjon og dialog, særlig i grupper der flere øyne ser bedre. Like fullt er meditasjon en livserfaring som understreker at i siste instans er det eksistensielle ansvar hos den enkelte. For meditativ vekst hjelper ikke anklagen mot andre eller det å dyrke offerrollen og påberope seg rettigheter. Klarer man ikke å skille mellom den politiske og eksistensielle sfære, mellom kollektivet og det personlige, kan den type livs perspektiv provosere.

BRYTE POLITIKERNES FINANSIERINGSMONOPOL

Acem hadde i mange år argumentert for fradragsrett for bidrag til allmennyttige organisasjoner før dette fra året 2000 endelig ble innført. Fradragsrett for bidrag til ideelle organisasjoner er ikke minst viktig når en så høy andel av borgernes midler går til skatt. En fradragsrett bryter, om enn i svært beskje den grad, med politikernes finansieringsmo nopol. Grasrota kan fange opp det politikerne ikke ser og verdsetter.

I Norge har ikke minst Finansdepartementet og statlig orienterte politikere ønsket et sterkt offentlig grep på frivilligheten. Man har avfeiet incentiver for privat finansiering med at det gjeninnfører de velståendes private filantropi. Acems erfaring er motsatt. Organisasjonen har i liten grad tiltrukket seg særlig velstående men nesker. Den såkalte vestkantkulturen med sitt fokus på det ytre og Acems vekt på det indre, har stått i en viss motsetning.

SELEKTIV PRESSEDEKNING

Som en organisasjon «på tvers» forstod sentrale personer i Acem fra starten at man måtte stole på seg selv, også i forhold til pressen.

Norsk presse er selektiv med hva og hvordan den omtaler frivilligheten. Mediene dekker ikke Norges ideelle mangfold, men det journalister som yrkesgruppe er opptatt av og som selger i konkurransen om et massepublikum. Mange kristne organisasjoner som for titusener av nord menn er viktige, får nærmest bare oppmerksom het når en indignasjonsrefleks kan utløses.

NRK Brennpunkt og andre presseorganer, særlig Dagens Næringsliv, hadde i 2020 en uthengning av Smiths Venner. I Vestfold har denne bevegelsen med egne midler skapt nærmest en liten by. Prosjektet er i sin størrelse og ideelle vekstkraft på et vis «unorsk». Man kan undres om det alene har vært provoserende for en presse sterkt forankret i offentlig orienterte ideologier. I tillegg kommer at Smiths Venner er religiøse, som for en ateistisk mediekultur også kan være vanskelig. Selv om enkelte ankla ger kan medføre riktighet, ble NRKs totalbilde veldig negativt. NRK Brennpunkt har også i om fattende og vinklede reportasjer hengt ut andre kristne organisasjoner.

I løpet av sine over 65 år har Acem fått svært moderat mediedekning i forhold til det organi sasjonen har utrettet. Til gjengjeld har det vært to store negative kampanjer mot Acem, den ene med Dagbladet i 2011 og en annen med Adres seavisen i 2016. Siden det dreiet seg om ikke dokumentert anklager, fulgte ingen andre aviser opp. Slik kampanjejournalistikk har vist at også for markedsføring må Acems egne frivillige krefter avgjøre.

Det er nærmest umulig å få inn seriøse artik ler om meditasjon i norsk presse. Sjamaner og de som lover gull og grønne skoger, dekkes derimot, men ofte ironisk og som merkver digheter. Tilsvarende gjelder dessverre en rekke andre aktiviteter. Medienes Norge, og ikke bare NRK, er et smalt Norge, lik de offentlige støtteordninger som bestemmer hvem som får leve.

FRIVILLIGHET TIL STOR GLEDE FOR MANGE

I jubileumsnummeret Dyade 50 år, Dyade 4/19, ble det sagt at «Trolig skal vi være glad Acem tidlig tok det standpunktet at organisasjonen måtte ha et eget kultur tidsskrift. Uten Dyade hadde de medita sjonstilknyttede artikler trolig aldri sett dagens lys. De fleste redaktører ville ledd manuset hele veien til døren og hverken vært interessert eller skjønt poenget. Ansvaret for å publisere medi tativt har organisasjonen og Dyade selv måttet ta.»

Uten en sjeldent sterk og mangeårig frivillig innsats ville Norges medita tive landskap vært mye mer innskren ket. Det ville gjort Norge fattigere, og vært et klart tap for de mange som i kortere eller lengere deler av sitt liv, noen hele den voksne fasen, har hatt betydelig glede av meditasjon.

Produkter

Dyade 2022/4 Frivillighetens kår

 

Relaterte artikler

Motivasjon og den demokratiske kjernen i frivillig arbeid

Det meste av frivillig arbeid motiveres av idealisme. Samtidig er den snevrere egenn...

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser:

4/22: Frivillighetens kår i frivillighetens år

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.