Staten – den store hjelper - Frivillighetens store utfordring

Dette er én av to artikler i dette Dyade som tar for seg hvordan offentlige støtteordninger til ideelle organisasjoner kan svekke frivillighet og uavhengighet. Problemstillingen burde være en sentral utfordring for Norge i Frivillighetsåret siden den utfordrer kjernen i denne sektorens samfunnsoppdrag.

Skrevet av Ole Gjems-Onstad

En omfattende offentlig utredning fra 1988 fastslo at offentlige tilskudd var avgjørende for mange frivillige organisasjoners aktivitet. 1 Dette gjelder fortsatt. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at hele 44 prosent av frivillige organisasjoners midler kommer fra det offentlige. (1. NOU 1988:17 Frivillige organisasjoner (ofte kalt Korvaldutvalget). Artikkelforfatteren ledet der underutvalget for økonomiske og juridiske spørsmål og skrev et eget vedlegg om frivillige orga- nisasjoner og skatte- og avgiftslovgivningen.) 

En del organisasjoner mottar nærmest overveldende beløp. Tall i Regnskapsregiste- ret sier at i 2020 fikk Kirkens Bymisjon (bare Oslo-avdelingen) kr 968 millioner i offent- lig støtte, Kirkens Nødhjelp kr 667 millioner, Redd Barna kr 435 millioner. Fremtiden i våre hender mottok kr 8,5 millioner; det er egentlig et stort tall, men blekner i forhold til gigantsummene andre mottar. Regnskapet til Human-Etiske Forbund er vanskeligere å lese siden de ikke skiller ut offentlig støtte i egen post. Men offentlige tilskudd kan være ca kr 70-80 millioner av totale inntekter på kr 147 millioner (kr 139 millioner i bankinnskudd). Idretten mottar offentlig støtte gjennom en rekke forskjellige ordninger. Det dreier seg årlig om milliardbeløp.

 

ALLES ØNSKE: MER STATLIG INNSATS

Med slike tall er en «statlig frivillighetspo- litikk» nødvendig. Det kjentes likevel rart da Regjeringen Solberg uten å se eller kommentere paradokset brukte uttrykket som en undertittel på sin stortingsmelding (Meld St 10 2018-2019) om de frivillige organisasjoner. Uttrykket peker klart på hvem som sitter i fører- setet og styrer: staten.

Nordmenn er sterkt involvert i frivillige organisasjoner. Tall fra SSB viser at 78 prosent av befolkningen er medlem av minst én organisasjon. I 2019 skal 63 prosent ha ytet en frivillig arbeidsinnsats, som tilsvarer 140 000 årsverk estimert til en verdi av 78 milliarder kroner. 2 (2 SSB, Frivillighetsbarometeret og Aslak Versto Storsletten: Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten, Civita-notat nr. 1 2022.)

Man kan likevel spørre hvor mye vi tror på organisasjonene? Antall medieoppslag, f eks på nrk.no, om personer som klager over mang lende offentlig støtte og hjelp synes stadig flere og nærmest uten ende. Det er nærmest blitt en nasjonal allsang. Sjelden ser man oppslag der løsningen ligger i mer innsats fra frivillige orga nisasjoner. Håpet synes gjennomgående å gjelde mer statlig innsats.

GODT SAMARBEID

Tett kontakt mellom organisasjonene og det offentlige gir på flere områder gode resultater. Slik Øyvind Thomassen fremhever i boken Livredderen og døden, har Norge en god inter aksjon mellom offentlige instanser og frivillige organisasjoner i nød- og redningssituasjoner. Dugnadsånden er ikke død overalt. Et norsk lokalsamfunn kan mobilisere når noen trenger hjelp.

Norsk nødarbeid og hjelp til utviklingsland skjer ofte i et omfattende samspill mellom staten og frivillige organisasjoner. Innenfor helsesek toren er det også et bredt samarbeid mellom det offentlige og private ideelle aktører.

Spørsmålet her er ikke om stor offentlig finansiering og vid interaksjon innenfor flere områder kan gi gode resultater. Utfordringen er organisasjonens uavhengighet og hvor fri frivil ligheten egentlig er. 

PERSONSAMRØRE

En tidligere intern talemåte i NRK var at det viktigste med en kringkastingssjef var evnen til å få politikerne til å øke lisensen. Etter at NRK ble en post på statsbudsjettet, kan det sentrale være å få stadig større bevilgninger.

I 2018 var det ifølge SSB nær 90 000 til dels godt lønnede årsverk i frivillige organisasjoner. Som allerede fremhevet av Eirik Jensen i dette Dyade, vil en sentral kvalifikasjon for organi sasjonenes ledere være gode kontakter med de offentlige instanser som bevilger de milliarder som kreves for å utbetale disse lønningene.

Hvilket samrøre som er resultatet, illustreres av hvordan de samme personer i Norge ofte skifter fra sentrale partipolitiske roller til lederstillinger i den frivillige sektoren. Spørsmålet kan underti den stilles: Hvem og hva representerer du nå?

Det mest profilerte eksempel på valfart mellom fremtredende politiske posisjoner og toppverv i frivillige organisasjoner er Jan Egeland. Siden 2013 var han generalsekretær i Flyktninghjelpen og tidligere generalsekretær i Røde Kors med bakgrunn som statssekretær for Arbeiderpartiet i Utenriksdepartementet (1992- 1997) som står for en rekke store bevilgninger til de aktuelle organisasjoner. Børge Brende inne hadde flere statsrådsposisjoner for Høyre og var så generalsekretær i Norges Røde Kors. Frode Jahren er siden 2008 generalsekretær i Lands foreningen for hjerte- og lungesyke. Frem til 2016 var han fylkesleder i Oppland Arbeiderparti etter tidligere å ha vært kontorsjef i Arbeider partiet og innehatt andre stillinger der. Anne Lise Ryel var leder for Kreftforeningen 2002-2020. Da hun fikk jobben, var hun statssekretær i Justis departementet for Arbeiderpartiet, tidligere nestleder i Oslo Arbeiderparti. Astrid Nøklebye Heiberg var statsråd og statssekretær for Høyre og president for Norges Røde Kors. Vi stopper ikke fordi listen er uttømt.

TIL DELS HØYE LØNNINGER

Ikke bare organisasjonen, men også toppledelsens personlige velferd, avhenger av at man holder seg inne med det offentlige byråkrati og de bevilgen de politikere. Når milliarder går ut av statskassen til humanitære organisasjoner som driver med hjelpearbeid, har flere spurt om dette kan dempe kvalifisert kritikk av norsk bistandspolitikk. Mottar ens organisasjon titalls eller hundretalls millioner fra stat og kommune, vil ens medlem mer og ansatte forvente at ledere velger sine ord med omhu.Man kan også være sitt politiske parti delvis takk skyldig for ens karrierevei.

Man biter ikke den hånd som mater en, særlig når hånden tilhører omdømmebevisste politi kere og byråkrater.

Det er for sterkt å si at den tredje eller frivil lige sektor kunne kalles den «kjøpte» sektor. Men den tilspissede karakteristikken peker mot en reell fare og en nødvendig nyansering av ens forståelse av frivillig sektor.

INNBLANDING I ORGANISASJONSSTRUKTUR

Offentlige støtteordninger har begrenset frivil lige organisasjoners adgang til å fastsette egen organisasjonsstruktur.

For flere offentlige støtte- og fritaksordninger stilles krav til «demokratisk» og «åpen» organi sasjonsstruktur. Disse ord er det nesten umulig å kritisere. Hvem vil forsvare at det offentlige gir penger til «udemokratiske» og «lukkede» organisasjoner?

«Demokratisk» og «åpen» organisasjon kan innebære krav til lik stemmerett og at alle skal kunne bli medlem. Dette kan være problema tisk. En utfordring er kuppfare. Kan de som gjennom kanskje tiår med frivillig innsats og egne pengebidrag har bygget opp et solid øko nomisk grunnlag for visse aktiviteter, ikke stille vilkår for medlemskap som forebygger at en tilfeldig eller fiendtlig gruppe tilraner seg eien delene? Et eksempel fra senere år er oppslag om et kommunistisk kupp i SOS Rasisme.

Åpenhets- og likhetskrav kan hemme et kul turelt mangfold. Bak slike betingelser kan ligge et syn på frivillig arbeid som ukvalifisert og amatøraktig. I arbeidslivet godtar man forskjel ler i kvalifikasjoner. I det profesjonelle og betalte kulturliv er det en selvfølge. Også frivillig innsats i frivillige kultur-, kunnskaps- og livs synsorganisasjoner kan være kompetansebasert og på høyt nivå.

OVERSTYRING TROSSAMFUNN

En gruppe frivillige organisasjoner der offent lig styring kan være særlig uheldig, er tros- og livssynssamfunn. Her dreier det seg ikke bare om organisasjonsfrihet, men også menings- og religionsfrihet, sentrale rettigheter i både grunn loven og menneskerettskonvensjoner. Disse organisasjoner mottar statsstøtte etter lov om tros- og livssynssamfunn som trdte i kraft i 2021 og 2022.

Loven gir en vid skjønnsbestemt adgang til å nekte støtte hvis organisasjonen f eks «bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og frihe ter». Disse vanskelige vurderinger gjør det mulig å blande seg inn i det indre liv i trossamfunn.

I 2021 avskar statsforvalteren i Akershus, en tidligere KrF-statsråd med klar forank ring i Den norske Kirke, offentlige midler til Jehovas Vitner som ut fra konfesjonell uenig het har brutt med Kirken. Statsforvalteren fra KrF mente ekslusjonsreglene som er forank ret i troslæren til Jehovas Vitner, krenket et medlems rettigheter.

Norsk vegansamfunn, Ateistene og Frihetsfor bundet er av dem som nektes støtte. De er ikke tilstrekkelig troende og uten ritualer. Derimot kvalifiserer Human-Etisk Forbund. Skillelinjene er ikke klare.

For mange frivillige organisasjoner, lik medi tasjonsorganisasjonen Acem, er det et ideal å være nøytral i forhold til politikk, ideologi og re ligion. En slik nøytralitet godtas ikke dersom en organisasjon ønsker støtte etter lov om trossam funn. Det er ikke gitt at nøytrale organisasjoner bør kvalifisere som trossamfunn. Poenget her er at offentlige støtteordninger former og skaper skiller i norsk foreningsliv.

NORSK KULTURRÅD «FORBYR» FRIVILLIGHET

Store lønnsutgifter i mange «frivillige organisasjo ner» forsterker avhengigheten av offentlige midler. Det blir særlig problematisk hvis offentlige støtte ordninger utformes slik at de forutsetter at innsatsen skal være betalt og «frivillighet» dermed umulig.

Norsk kulturråds retningslinjer for støtte til tidsskrifter fastsetter at det i søknaden skal «framgå at tilskuddsmottager vil honorere kvalifiserte fagpersoner etter gjeldende minste satser og vederlagsordninger». Dermed avslår Kulturrådet konsekvent søknader fra idealistisk drevne tidsskrifter.

Internett har skapt smertelige utfordringer for kulturelle tidsskrifter. Fallende opplag og nedleggelser er ikke uvanlig. Uten idealistisk innsats er det urealistisk å utgi tidsskrift som bare kan regne med et begrenset opplag og lite eller ingen annonseinntekter.

IDEALISME SOM STREIKEBRYTERI

Tidsskrift som inngår i større økonomiske foretak som forlag med ressurser til avlønning, kvalifise rer for støtte. De mindre, mangfoldet og frivillig heten, faller utenfor. Ei heller kan den enkelte for fatter velge å avstå fra honorar fordi man heller vil støtte tidsskriftet ulønnet. Overført til andre områder kunne Kulturrådets regler innebære at en idrettsforening eller en fotballklubb mistet offentlig støtte hvis de som bidrar til dugnad og loppemarked, ikke fikk minstelønn.

Avvisningen av og fiendtligheten til frivillig innsats er tydelig illustrert med en stort opp slått artikkel i VG 5. juli 2022. Som oppfølging av en oppfordring fra Norsk Forfattersentrum til sine medlemmer om «å si nei til gratisopp drag», uttalte forfatteren Finn Iunker at gratis arbeid må sees som økonomisk trakassering. Tankegangen gjør nærmest idealisme til strei kebryteri, og kulturarbeid uten offentlig støtte til en umulighet.

Hvorfor skal Norsk kulturråd presse en for fatter til å ta betalt hvis han selv ønsker å bidra idealistisk, og hvorfor er dette angrepet mot frivillighet og idealisme så lite diskutert?

PÅDYTTET LOVFORSLAG OM FORENINGER

Et besynderlig eksempel på offentlig formyn deri i forhold til frivillige organisasjoner er det arbeid Regjeringen Solberg i 2020 igangsatte med å lage et utkast til en lov om foreninger. Norge har i dag ingen lov om foreninger. Det betyr ikke at området er rettsløst, men at praksis danner utgangspunktet for de ulovfestede og fleksible regler man har om foreninger. I frivillig sektor er man stort sett fornøyd med friheten i dette sedvanebaserte rammeverket.

Ingen organisasjoner har visstnok bedt Næ ringsdepartementet sette i gang et lovarbeid om foreninger. Det fremstår mer som et produkt av en departemental styringsiver fordi man «manglet» en lov for foreninger. Byråkrater så et «hull» i lovverket og ilte til. Den ansvarlige statsråd var fra KrF som generelt sier de støtter frivillige organisasjoner, men som konkret og i handling kan svikte. Her glapp det helt, og byråkratene fikk fritt leide.

Til forskjell fra vanlig praksis ved lovarbeid ble det for foreningsloven utlyst et anbud i stedet for å nedsette et utvalg med representasjon for de berørte parter. Et representativt lovarbeid synes særlig naturlig for et foreningslovutvalg siden foreninger er den typiske organisasjonsform for frivillig virksomhet. Ansvaret for å lage loven ble gitt to advokater fra to av Norges dyreste advokat firmaer, en juss-professor og en høyesterettsdom mer, og ingen representanter for frivillig sektor.

Utvalget avga sitt forslag til ny foreningslov 21. juni 2021. Mange aktører innen sektoren var kritiske. Loven ville gjøre det mer kre vende å stifte og drive foreninger. Foreløpig har lovutkastet blitt liggende. Det er et talende eksempel på hvordan det offentlige, også en regjering dominert av Høyre, driver statlig frivillighetspolitikk!

Produkter

Dyade 2022/4 Frivillighetens kår

 

Relaterte artikler

Motivasjon og den demokratiske kjernen i frivillig arbeid

Det meste av frivillig arbeid motiveres av idealisme. Samtidig er den snevrere egenn...

Acem – frivillighet i essens

Intet er tilfeldig – aller minst et Dyade om frivillighet

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser:

4/22: Frivillighetens kår i frivillighetens år

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.