Politisk nei til grasrotfinansiering - Ideologisk halvering av maksgrense

Politikere viser sine sanne jeg ikke gjennom hva de sier, men hva de gjør.

Skrevet av Ole Gjems-Onstad

Hurdal-erklæringen 13. oktober 2021, den rødgrønne regjeringens politiske plattform, har et underavsnitt med overskriften: Ein sterkare frivillig sektor som står på eigne bein. De vakre ordene som fulgte ivaretok løfter om ekstra støtte til frivillige organisasjoner etter pandemien.

Tre uker senere, 8. november 2021, la Ap og Sp frem forslag til statsbudsjettet 2022. Uten forhåndsvarsel og drøftelser med berørte orga- nisasjoner halverte Støre-regjeringen grensen for fradragsberettigede bidrag til frivilligheten fra kr 50 000 til kr 25 000. Regjeringspartiene hadde ikke bare sagt de ville støtte frivilligheten, men fremme dialog. Her var ingen utveksling av synspunkter, bare maktfullhet.

I tillegg hevet de rødgrønne formuesskattesat- sen for stiftelser og foreninger der ideelle orga- nisasjoner kan ha økonomiske reserver, med 60%, fra 0,15 % til 0,25 %.

 

MISVISENDE BEGRUNNELSE

Begrunnelsen for å halvere fradraget var misvi- sende og ideologisk vridd: «Gaver er en privat kostnad. Gavefradraget svekker skattegrunnla- get og kommer i størst grad de med høye inn- tekter til gode. Fradraget virker kompliserende blant annet fordi det er krevende å avgrense hvilke organisasjoner som skal omfattes.»(1. Prop 1 LS 2021-2022 Tillegg 1 pkt 3.6.)

Gavefradraget kommer ikke «i størst grad de med høye inntekter til gode». Den som gir kr 50 000, sparer kr 11 000 i skatt (22 %) og gir fra seg netto kr 39 000. Den allmennyttige organi- sasjonen mottar kr 50 000 og er selvfølgelig den som «i størst grad» har nytte av ordningen.

Fradraget er ikke mer «kompliserende» enn mange andre skatteregler. Når skatteetaten finner at en organisasjon tilfredsstiller vilkårene, føres den opp på listen over kvalifiserte mottagere. Det fordres en konkret vurdering fra skatteetaten, men ikke veldig ressurskrevende. Organisasjo- nene innrapporterer bidragene elektronisk som automatisk legges inn i givernes skattemelding.

Mange bidragsytere tror at fradraget gir større skattebesparelse enn det som er tilfellet. Bidra- get går ikke til fradrag i den delen av inntekten som er underlagt marginalskatteprosent (per- soninntekt) som kan være over 45 %, men bare mot den delen av inntekten som skattlegges med 22 % (alminnelig inntekt). Denne «komplikasjonen» er til statens og organisasjonenes fordel, ikke skattyterne.

I et høyskattesamfunn er gaver til allmennyt- tig virksomhet dyre uten fradragsrett. Med mar- ginal skatteprosent (skatt på øverste del av inn- tekten) rundt 40 %, krever et bidrag på kr 100, at man først tjener kr 166 og så betaler kr 66 i skatt. Det må også betales inntil 14,1 % i arbeidsgi- veravgift, kr 23. Organisasjonen mottar kr 100, staten har fått kr 87. Av hver krone organisasjo- nen mottar uten fradragsrett, tar staten nesten like mye. Selv med fradragsrett tar staten nær kr 0,50 for hver krone organisasjonen mottar.

Reduksjonen av fradraget illustrerer også det offentliges forskjellsbehandling av frivilligheten. Finansdepartementet anslo at staten sparte kr 100 millioner på å halvere maksimumsfradraget for alle de 600 mottagerorganisasjonene. Det var omtrent en tidel (10 %) av det alene Oslo-avdelingen til Oslo Bymisjon mottok i offentlig støtte i 2020.

Det de rødgrønne sparte på å halvere maksi- malgrensen for bidrag til idealistisk virksomhet, finansierte bare en firedel av de kr 425 millioner de brukte på å øke fagforeningsfradraget med ca 50 %, fra kr 3 850 til kr 5 800.

 

KNAPT EN DRÅPE I HAVET

Bidragene som organisasjonene kan miste, ble anslått til kr 450 millioner i 2022, langt mer enn de kr 100 millioner staten sparte. Bare i 2018 utgjorde ifølge SSBs satellittregnskap for frivil- lige organisasjoner den offentlige (statlige og kommunale) finansieringen av frivillig sektor kr 59,9 mrd. De økte skatteinntektene er under 0,17%, under 2 promille, av det offentliges totale bevilgninger til frivilligheten.

For landet Norge gir regnestykket et dårlig resultat: Kr 450 millioner mindre til ideell virksomhet mot kr 100 millioner mer i skatt. Fradragsberettigede bidrag betyr grasrotfinan- siering utenfor politisk og departemental kon- troll. Politisk styring var tydeligvis det viktigste.

BRUDD PÅ SUBSIDIARITETS- OG DEMOKRATIPRINSIPP

Innenfor EU er subsidiaritetsprinsippet et ideal:

Beslutninger skal ikke legges sentralt eller opp i makthierarkiet, hvis det like gjerne eller bedre kan treffes av lavere organer med mer lokal og

direkte tilknytning. Prinsippet er naturlig og by- råkratireduserende. Det burde stå Senterpartiet nær, og ha stort gjennomslag for finansiering av frivillige organisasjoner. Private bidragsytere re- presenterer grasrot, lokalt engasjement og privat samhandling, og er nærmere til å forstå organi- sasjonenes behov enn byråkrater og politikere.

Demokrati kan defineres på et utall måter.

En enkel definisjon er at demokrati gir flertallet styringsrett innenfor de skranker som settes av overordnede regler som grunnlov og menneske- rettigheter.

De fleste finner en slik forståelse av demokrati utilfredsstillende. Alternativt kan demokrati innebære at flest mulig skal ha mulighet for å in- fluere beslutninger som gjelder dem. Fradrags-

rett for bidrag innebærer ut fra en slik definisjon en demokratisering av det offentliges bevilgnin- ger til frivilligheten. Når det offentlige selv yter støtten, påløper større administrasjonsutgifter enn ved en fradragsordning.

 

GRASROTBIDRAG I FORM AV PENGER

Korvald-utvalgets utredning om frivillige organi- sasjoner, NOU 1988:17, fremhevet at de frivillige organisasjoner burde bli mindre avhengige av offentlig støtte. Det ville gi mer frihet og selvsten- dighet om flere midler kom fra private kilder.

I forhold til andre land har norske skattereg- ler for frivillige organisasjoner befunnet seg mellom ytterpunkter. For å bli kjent skattefri er de norske reglene om skattefrihet for ideelle og allmennyttige organisasjoner nokså enkle og liberale. Men det gjelder inntekts- og formues- skatt. Norsk merverdiavgiftslovgivning er mer belastende selv om det er innført en kompen- sasjonsordning. Derimot har Norge ligget langt etter når det gjelder fradragsrett for bidrag til frivillige organisasjoner.

Acem hadde i mange år argumentert for fradragsrett for bidrag til allmennyttige orga- nisasjoner da dette fra 2000 endelig ble innført. Fradragsrett for bidrag til ideelle organisasjoner er særlig viktig når en så høy andel av borgernes midler går til skattebetaling.

I forhold til mange andre land er det nye maksimumsbeløpet på kr 25 000 svært restrik- tivt. Det opprinnelige maksimumsbeløpet på kr 500 (år 2000) var nærmest komisk. På en større internasjonal skattekonferanse redegjorde undertegnede for de norske reglene. En del i for- samlingen begynte å le eller trodde det dreide seg om en forsnakkelse, da jeg anga det norske maksimumsbeløpet.

Beløpet er etter hvert øket, senest i 2019 fra kr 40 000 til kr 50 000 (før halveringen for 2022). Det tok tid før ordningen ble oppdaget. I 2003 var det omtrent 230 000 givere; i 2019 øket til 870 000 bidragsytere, litt over 20 prosent av alle skattepliktige. For dem som vil sentralisere politiske beslutninger, kan det være et reelt argument mot ordningen at så mange benytter seg av den. Undersøkelser viser at langt flere perso- ner gir et økonomisk bidrag til frivillige organi- sasjoner utenfor fradragsordningen, 74 % eller over 4 millioner. De fleste bidrag skjer dermed uten inntektsfradrag, antagelig fordi gavene er under minstegrensen for fradragsrett på kr 500 eller fordi giverne ikke kjenner ordningen.

Begrepet «rike» er i offentlig debatt svært utvannet, men selv de mest polemiske politikere vil være forsiktige med å karakterisere et så stort antall givere som rike, fremfor det populistiske «vanlige folk». Den rødgrønne regjeringen la heller ikke frem data for å dokumentere at halv- eringen av maksimumsgrensen særlig ville gjelde «rike», uansett hvordan man avgrenser begrepet.

 

DET OFFENTLIGE TJENER PÅ INNTEKTSFRADRAG

Allerede i NOU 2014:13 foreslo et offentlig skat- teutvalg under Finansdepartementet enstemmig å fjerne fradragsrett for bidrag til frivilligheten. Begrunnelsen er ikke bare sur, men skjev: «Etter utvalgets oppfatning er det ikke skattesystemets oppgave å subsidiere skattytere som ønsker å støtte frivillige organisasjoner. Slike gaver er en privat kostnad.»2 Saken snus på hodet ved å kalle fradraget subsidiering av giverne. Det er misvisende å likestille bidrag til allmennyttige formål med private kostnader. (2. NOU 2014:13 pkt. 11.3.2.4 s 280.)

NOU 2014:13 viser usjenert til en departemen- tal styringsideologi: «Eventuell offentlig støtte til frivillige organisasjoner vil være mer målrettet hvis den skjer i form av direkte overføringer.»

Tallene viser at utvalget ikke var opptatt av rasjonelle løsninger, men politisk kontroll. Samlede inntektsfradrag utgjorde noe over kr 4 milliarder som betyr et skattetap for det offentlige på kr 880 millioner, men samtidig

et tilskudd på nær fem ganger det beløpet til allmennyttige tiltak. (Tidligere er det referert til at det ga et skattetap på kr 100 millioner da maksimalgrensen ble halvert. Dette vedrørte ikke gaver opp til kr 25 000 og førte ikke til en halvering av samlede bidrag.)

Skatteutvalget bak NOU 2014:13 som var så negativ til fradragsretten, ble ledet av ekspedi- sjonssjef Hans Henrik Scheel, nå finansråd og øverste embetsmann i Finansdepartementet.

Regjeringen Støre kan i forhold til fradragsret- ten ha vært mer lydhør overfor departementets utvalg enn Regjeringen Solberg.

 

INGEN POLITISK PRIS

I Norge der også media vanligvis roser frivil- lighet, var det få kommentarer til den rød- grønne regjeringens halvering av inntektsfra- draget. Vårt Land, en avis som ofte lovpriser frivillighet, var den første tiden nærmest taus om kuttet. Den 18. november hadde avisen en større artikkel, «Ikke kutt gavene til frivilligheten», undertegnet av ledere i flere av Norges største frivillige organisasjoner. Aftenposten kritiserte også på lederplass reduksjonen av fradraget. Men det ble mildt sagt ingen medie- storm, bare noen spredte, knapt merkbare skvulp.

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum med 350 frivillige organisasjoner. Hjemmesidene lister opp viktige saker for frivillige organisasjo- ner i statsbudsjettet for 2022 og gjengir skriftlige innspill til Stortingets finanskomite. Halverin- gen av maksimalbeløpet for fradrag er ikke nevnt. Fokuset er på støtteordninger, herunder momskompensasjonsordningen.

Styreleder i Frivillighet Norge er tilknyt- tet Kirkens Bymisjon Oslo som fra stat og kommune mottar mange ganger det beløp staten sparte ved å halvere maksimalfradraget for gaver. Passiviteten overfor halveringen av maksimalfradraget er likevel forbausende siden Frivillighet Norge i flere år har utarbeidet rapporten Verdifulle bidrag med oversikt over fradragsberettigede bidrag.

Lærdommen for Støre-regjeringen synes klar. Selv om frivillighet lovprises, slipper politikerne lett fra å gjøre frivillige organisasjoner enda mer avhengige av staten. Får embetsverket i Finans- departementet og mange styringsivrige politikere det som de vil, kan fradragsretten helt forsvinne.

Produkter

Dyade 2022/4 Frivillighetens kår

 

Relaterte artikler

Motivasjon og den demokratiske kjernen i frivillig arbeid

Det meste av frivillig arbeid motiveres av idealisme. Samtidig er den snevrere egenn...

Acem – frivillighet i essens

Intet er tilfeldig – aller minst et Dyade om frivillighet

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser:

4/22: Frivillighetens kår i frivillighetens år

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.