Leder

Frivillighetens kår – i frivillighetens år

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, og 7,2 millioner ukrainske flyktninger plutselig flommet inn i tilgrensende land, våknet noe i den vest-europeiske sjelen.

Det er overraskende hvor bra det gikk: Flyktningene fikk transport, husvære, mat, klær, medisinsk bistand. Og de som stod for denne hjelpen de første månedene, var ikke primært de offentlige myndighetene, men frivillige krefter. Enkeltmennesker samarbeidet spon tant for å hjelpe ukrainerne på flukt. Frivillige organisasjoner ga også avgjørende bidrag. Det har ligget en latent og ikke anerkjent styrke i det sivile samfunn som har stilt opp når krisen inntraff.

Det er ikke bare våre demokratiske institu sjoner - stat og offentlige myndigheter - som er limet som holder vårt samfunn sammen. Vel så viktig er kraften i de utallige bånd mennesker knytter til hverandre gjennom sine mangfoldige former for frivillig engasjement.

Dugnad er også øvelse i demokrati. De nor diske landene skårer særlig høyt i demokratisk motstandskraft fordi vi har høy tillit til hveran dre. Styrken i denne tilliten og motstandskraf ten har en viktig kilde i frivilligheten, som også står sterkt i Norden. Her kan vi inngå i relasjo Foto: Laura Shaw – Pixabay ner med andre helt etter hva vi selv blir engasjert av – bygge våre egne bånd, finne våre egne engasjementer, utvikle og prøve ut gjensidig tillit gjennom erfaringene med samarbeid som frivillig aktivitet skaper, uten politisk overvåk ning og kontroll.

Frivillighetsmeldingen ser ut til å anerkjenne perspektivet: «Frivilligheita er ein avgjerande bi dragsytar i det demokratiske systemet som myndig gjer borgarane som politiske vesen.»

I år er frivillighetsåret. Det har den forrige regjeringen bestemt, og den nåværende søkt å følge opp. Så hvordan står det til med frivillig hetens kår i frivillighetens år?

«Frivilligheten var viktig for å håndtere koro napandemien og er viktig for å inkludere flyktnin ger,» sa statsminister Jonas Gahr Støre da han hilste årsmøtet i Frivillighet Norge 1. juni 2022. Fagre ord. Men hvis frivilligheten er så viktig, hvorfor halverte den samme regjeringen Støre leder - plutselig, uten åpen drøftelse og debatt - fradragsretten for bidrag til frivillige organi sasjoner? Det gjør frivillige organisasjoner mer økonomisk avhengige av velvilje fra bevilgende myndigheter. Eller av sponsing fra markedet. Begge kan bidra til å true frivillighetens egenart.

I det dette Dyade går i trykken, leser vi at Ap/Sp-regjeringen helt har fjernet statsstøt ten til den frivillige dyrevernorganisasjonen NOAH. NOAH har stilt seg svært kritisk til ul vejakt, pelsdyrnæringen og dyrevelferd, og Sen terpartiet har en rekke ganger foreslått å fjerne statsstøtten. Selv om NOAH er den eneste organisasjonen som helt har mistet statsstøtten i dette budsjettet, avviser landbruksministeren at kuttet har med NOAHs standpunkter å gjøre. «NOAH vil aldri smiske seg til økonomisk venn skap med noen regjering» uttaler NOAHs leder. Rosverdig. Men regjeringen sender samtidig et klart signal: Er du for kritisk til hva vi står for, og ikke smisker, kan du måtte betale en dyr pris for det. «Nå er det payback time», som en kom mentator skriver.

Frivilligheten er lett å rose i festtaler. Realite tene viser imidlertid at den er under press – fra myndigheter, fra byråkratisering, og fra marke det. Den virkelig uavhengige frivilligheten, som ikke på en eller annen måte er avhengig av det offentlige, eller av markedet, er kanskje i ferd med å forsvinne. Og med det kanskje også noe av limet som holder oss sammen. Dette Dyade ønsker å sette søkelys på disse og andre trekk ved frivilligheten i Norge – på noen av de barskere realitetene bak festtalene og de fagre ordene.

God lesing!

Eirik Jensen

Produkter

Dyade 2022/4 Frivillighetens kår

 

Relaterte artikler

Motivasjon og den demokratiske kjernen i frivillig arbeid

Det meste av frivillig arbeid motiveres av idealisme. Samtidig er den snevrere egenn...

Acem – frivillighet i essens

Intet er tilfeldig – aller minst et Dyade om frivillighet

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2023-utgivelsene

2/23: Lyset: Dødens farge

1/23: Meditasjonsforskningen i en ny fase?

Tidligere utgivelser:

4/22: Frivillighetens kår i frivillighetens år

3/22: Du bor i din barndom

2/22: Tenke på døden

1/22: Skapende sinn

4/21: Forsoningens dans

3/21: Projeksjon og fordreining

2/21: Forfattere om livet

1/21: Stillhetens kraft

4/20: Korona - slutten på den lange freden 

3/20: Hvem blir vi når vi blir syke?

2/20: The Beatles og meditasjon 50 år etter

1/20: Skammen

4/19: Under overflaten

3/19: Hukommelse

2/19: Lidenskap og vitenskap

1/19: Vesten vs. Resten 

4/18: Vårt forhold til dyr 

3/18: Yoga

2/18: Rus

1/18: Magiske speil

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Det kan du gjøre her

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Lesetips til elever i VGS

Er du nysgjerrig, ønsker å forstå mer eller trenger bakgrunnstoff til stilskriving? Emneknagger og utvalgte artikler finner du her.

Smakebiter

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.