Skrevet av Dag Jenssen
Rundt 1990 underviste jeg et grunnkurs i Acem-meditasjon med 10-15 deltakere. Én av deltakerne var politiker. Ved avslutningen av kurset tok hun ordet og roste oss i Acem for det flotte frivillige arbeidet vi gjorde. På en måte var jo dette hyggelig, en anerkjennelse av arbei det, en framheving av at det var samfunnsnyt tig! Slik var det nok også ment. Politikere ser det gjerne som en av sine oppgaver å «heie» på det de synes er bra i samfunnets ulike lommer.
For meg var det likevel noe tvetydig ved denne rosen. Den fikk meg til å føle at jeg nå ble innordnet i samfunnets tjeneste, under politikernes ledelse. Jeg ble med ett en del av den tredje sektor, hvor rundt 60% av oss er i arbeid i løpet av året. Men arbeidet i Acem var fra min side ikke motivert av å tjene samfunnet og være en del av korpset av frivil lige. Mitt engasjement var forankret i en impuls til å meditere. Og arbeidet med meditasjon sammen med andre i en frivillig organisasjon, sprang ut av den samme impulsen. Jeg utelukker ikke andre motiv ved siden av disse, men å jobbe i samfunnets tjeneste var ikke blant dem.
FRIVILLIGHETENS DEMOKRATISKE KJERNE
Denne lille historien illustrerer det jeg vil kalle frivillighetens demokratiske kjerne. Frivillig heten har en forankring i individets impulser, den er et engasjement som springer spontant ut fra individet – «dette er noe jeg vil» – gjerne sammen med likesinnede. I tillegg er det impul ser som ikke bare gjelder ens egne behov, men som har et mål utenfor en selv. Én mulig defini sjon av frivillig arbeid er at det «utøves av egen fri vilje og uten lønn … for å gagne mennesker utenfor egen familie og hushold». Frivilligheten bygger slik på individets frihet til å forme et engasjement, meninger, i siste instans også livs orientering. Dette er demokratisk i den forstand at det, med sitt feste i individets egne impulser, bidrar til retningen samfunnet tar, og beriker det og gjør det mer mangfoldig, slik et ekte demo krati skal være. I den grad frivilligheten har en kilde i friheten til å forme et engasjement, er den ikke prinsipielt en del av de prosjektene staten styrer. Ja, det kan være et sammenfall mellom frivillighet og stat, men det kan like gjerne ikke være det. Det sivile samfunnet, med frivillighe ten som et sentralt element, plasserer seg etter sin egenart utenfor staten.
UEGENNYTTIG, MEN IKKE BARE…
Den demokratiske kjernen vi her har skissert antyder at frivillig arbeid har et særegent moti vasjonsgrunnlag. Det er forankret i impulslivet, det spontane i oss, det som ikke nødvendigvis har en rasjonell begrunnelse, men som er noe vi vil, noe som griper oss. Og samtidig er frivillig arbeid rettet mot noe utenfor oss og vår nær meste krets. Ikke dermed sagt at det ikke også gir oss personlig tilfredsstillelse! Men det er, ut fra tanken om den demokratiske kjernen, likevel noe som er uegennyttig i det frivillige engasjementet.
Så kan vi spørre: Stemmer denne stiliserte og idealiserte forståelsen av frivillighet med frivil lighet slik den er i virkeligheten? Hva vet vi om frivilliges faktiske motivasjon? Vel, norsk forsk ning på motivasjon i frivillig arbeid bekrefter betydningen av frivillighetens demokratiske kjerne. Men samtidig er former for motivasjon hvor det egennyttige blir mer framtredende, på frammarsj. Er dette en demokratiske berikelse eller et uttrykk for uheldig selvsentrering?
FEM MOTIVASJONER
La oss først se på undersøkelsene som er gjort. Det dreier seg om jevnlige kartlegginger siden 1998 i regi av Senter for forskning på sivilsam funn og frivillig sektor. Rett nok er den siste publiserte undersøkelsen utført såpass lenge siden som 2014 – en ny større studie er ventet i 2023. I mellomtiden må vi holde oss til det som foreligger. Det blir interessant å se om den neste målingen bekrefter tendensene fra tidligere.
Med utgangspunkt i anerkjente måleinstru ment, har de norske studiene skilt mellom fem motivasjonstyper. Nedenfor er disse listet opp med en kort forklaring og et eksempel på en påstand respondenten svarer på med verdi fra 1 (ikke enig) til 7 (svært enig):
- Selvaktelse: Frivillig arbeid gir personlig vekst og utvikling, er viktig for selvbildet: «Jeg føler meg betydningsfull når jeg arbei der frivillig.»
- Karriere: Frivillig arbeid øker karrieresjan ser. «Jeg kan få kontakter som kan hjelpe meg i arbeidslivet.»
- Sosiale grunner: Frivillig arbeid hjelper en til å utvikle og styrke sosiale bånd. «Jeg har venner som arbeider som frivillige.»
- Læring: Frivillig arbeid er en måte å vinne kunnskap og ferdighet på. «Som frivillig lærer jeg gjennom praktisk erfaring.»
- Verdier: Frivillig arbeid er å gi uttrykk for ens overbevisninger, for eksempel humanis tiske og altruistiske verdier. «Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg.»
Som vi ser, ligger det siste motivet nærmest den demokratiske kjernen i frivilligheten. De fire første har i større grad innslag av hva jeg kan få tilbake, selv om de i neste omgang sikkert kan tjene gode formål der ute.
ADAM SMITH, ELLER …? Gjør det så noe om motivene skulle vise seg å ha innslag av egennytte? Kanskje ikke. For det er jo hva man faktisk gjør, som betyr noe. Som Adam Smith påpekte for rundt 250 år siden, er det ikke produsentenes godhet som dekker våre behov, men deres omtanke for egne inter esser. Det viser seg likevel i norske og andre undersøkelser at å arbeide frivillig for å styrke egen arbeidslivskarriere, følges av at man yter mindre, og over kortere tid. Et verdiengasje ment er derimot forbundet med høy innsats. Hvordan man motiveres, er ikke uten konse kvenser for ytelsen.
SUNN OG FRISK FRIVILLIGHET
Hva svarer så nordmenn om motiver for frivil lighet? De krysser gjerne av på flere motiv sam tidig. På 1-7-skalaen ligger «Jeg kan gjøre noe konkret for saker som opptar meg» i gjennom snitt på verdien 5,6 i 2014. Dette er det høyeste tallet i undersøkelsene 1998-2014, og tallet var omtrent likt i 1998 (5,54), også da høyest.
Det at man lærer noe gjennom frivillig arbeid, står også sterkt, med en verdi på rundt 5. De andre begrunnelsene ligger noe etter med en score på omtrent 3,5 til 4,7.
Å brenne for en sak, er dermed viktigst. Rett nok kan vi ikke utelukke at man svarer litt slik det er sosialt akseptert å svare. Men hvis denne mulige feilkilden ikke er veldig framtredende, så virker den demokratiske kjernen i norsk fri villig arbeid sunn og frisk.
Som tidligere nevnt, er likevel de mer egen nyttige motivene over tid blitt sterkere. Det betyr mer å føle seg betydningsfull (3,5 til 4,6), å få en attest til bruk i arbeidslivet (2,7 til 3,6) og at venner arbeider frivillig (3,7 til 4,7).
NARSISSISME, ELLER DEMOKRATI?
Er denne utjevningen av motiver uttrykk for økende narsissisme, et samfunn der «meg og mitt», selvopptatthet og egoisme får stadig mer plass? Denne tolkningen er særlig forenlig med svarene dersom man tenker at det idea listiske motivet, som tross alt flest formidler, i hovedsak er en form for sosial pynting, en for stillelse. Dersom vi i stedet tror at svarene er genuine uttrykk for respondentenes motiver, vil en annen tolkning være mer rimelig: Indivi dets selvrealisering og uavhengighet er i vekst. Når denne går sammen med det idealistiske motivet, så er den ikke usunn narsissisme, men en godartet, utadvendt selvbevissthet. Demokratiet trenger uavhengig tenkende og følende personer som tilfører synsmåter, ideer, prosjekter.
De norske undersøkelsene antyder også at langvarige kulturelle endringer ligger til grunn for endringene i svarene. I vår tid er kollek tivenes betydning og individets binding til kollektivene, generelt svekket. Våre liv er ikke lenger i samme grad knyttet til arbeiderbeve gelse, avholdsforening, kristne organisasjoner osv. I stedet har vi kanskje fått et mer autonomt individ som selv danner seg verdier som det er villig til å jobbe for; verdirealiseringen er i større grad enn tidligere blitt et «mitt prosjekt». Det frivillige arbeidet blir et virkemiddel for de mål individet måtte ha, mål som er en miks av ue gennyttige og egennyttige motiver. Og kanskje er demokratiet i ferd med å bli en samling av in divider, snarere enn et fellesskap der individene smelter sammen og danner en helhet.
Litteratur
Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Flatmo (2015) Betingelser for frivillig innsats. Motivasjon og kontekst. Rapport 2015: 1. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
