Livsfarlig streben

Det ekstreme virkemiddel mot dødsangst er å avvise døden og gå for evig liv! Ett er evig liv i en religiøs eller metafysisk forstand, en fortsettelse i en annen dimensjon. Her ser vi på forsøk på fortsatt eksistens innenfor en materiell, historisk og lineær tid.

Don’t try to live forever, you will not succeed. Bernhard Shaw

Hvis din religion ikke gir deg evig liv, gir jeg ikke fem øre for din religion. Martin Luther

Jeg er motstander av døden. Peter Thiel, Silicon Valleys mest kjente investor

HVA SLAGS EVIGHET FOR EVIGHETSMENNESKET?

Forsøkene på en uendelig videreføring av oss selv i denne verden har vært mange og til dels eiendommelige.

I dag er Silicon Valley sentrum for en teknovitenskapelig udødelighetsbevegelse som beskrives av antropologen Annelin Eriksen i Evighetsmennesket og av Lena Lindgren i Ekko. Tallene er utfordrende: Jordens alder er estimert til 4,543 milliarder år, og hele universet 13,77 milliarder år. Med nåværende gjennomsnittlige forventede levetid i industrialiserte land på rundt 80 år, utgjør «evigheten» 172 millioner livslengder.

De fleste er ikke opptatt av å leve bakover, men fremover. Dermed er ikke tiden det har gått siden the big bang så relevant, men heller til solen har vokst så meget at den brenner opp alt liv på jorden, om rundt 5 milliarder år (62,5 millioner ganger 80 år).

Evigheten kan teoretisk romme mer enn lengden på vårt univers. Fysikere har diskutert muligheten for parallelle universer og nye univers etter at vårt slutter. I østlig kulturtradisjon kan forestillinger om tiden nærme seg det uendelige.

Et problem med den nye teknovitenskapelige udødelighetsstreben er at man knapt forholder seg til hva slags evighet det er tale om. Skal det samme legeme eller et dataprogram som har fått lastet opp alle data fra ens bevissthet, eksistere i milliarder av år? Skal et evighetsmenneske vare fysisk i milliarder av år?

ALT FYSISK DØR

Et kjennetegn ved alle biologiske systemer er at de før eller senere dør. En art hai, håkjerring, kan leve nær 500 år. Grønlandshvalen, et pattedyr lik oss selv, kan bli over 200 år gammel. En særlig furuart i California kan nå 5 000 år og en ospeart i Utah skal ha 14 000 år gamle rotsystemer. Det er imponerende, men fortsatt uendelig langt igjen til «evigheten».

Er tidshorisonten tilstrekkelig lang, forvitrer og forsvinner, «dør», også geologiske og fysiske fenomener. Ingen biologiske organismer eller systemer, ei heller geologiske formasjoner, metaller eller stener, har eksistert i milliarder av år. Intet fysisk varer evig, med et mulig forbehold for grunnleggende enheter som atomer som gjenbrukes, redistribueres og ompakkes i nye mennesker, planeter og solsystemer. «Stjernestøvet» fra tidligere stjerner og solsystemer som har eksplodert, har igjen samlet seg og dannet tilsvarende formasjoner. Men dette er ingen trøst for håpefulle evighetsmennesker.

Et stort antall av den enkeltes atomer kan visstnok ha tilhørt Shakespeare eller andre historiske skikkelser. Men intet liv slik vi kjenner det, lever videre gjennom atomer. Bananen, kyllingen eller fisken man har spist, lever ikke videre ved at man får i seg noen av dens atomer.

122 ÅR – NÆR ØVRE GRENSE?

Bibelske beretninger sier at Adam ble 930 år, Noah 950 år og «vinneren» Metusalem 969 år. Dette nærmer seg ut fra datidens verdensanskuelse evig liv siden man tidligere mente at jorden var 5 000 – 6 000 år, og at Gud skapte verden en høstettermiddag 4004 f Kr. Selv for moderne mennesker kan 1 000 års levetid være så langt utenfor realistiske rammer for et jordisk liv at det nærmer seg en psykologisk uendelighet.

Også betydelig kortere tidshorisonter kan gi et for langt liv. Den legendariske egyptiske farao Ramses II døde omtrent 90 år gammel med alvorlige tann- og giktproblemer. Ved sin død hadde han begravet en stor andel av sine over 100 barn, og skal ha klaget over at livet var mer enn langt nok.

Den gjennom tidene faktisk dokumenterte lengste levetid tilhører den franske kvinnen Jeanne Calment, som døde 4. august 1997, noen måneder over 122 år. I de 26 årene siden har det ikke vært stadfestet en tilsvarende eller lenger levetid. I 2023 sovnet den franske nonnen Lucile Randon inn 118 år gammel. I 2023 døde Fusa Tatsumi fra Japan 116 år gammel, og nonnen søster André med 118 år. Den eldste nålevende skal være den 116 år gamle spanjolen Maria Branyas. Et stort spørsmål er om Calment med 122 år kom nær et absolutt tak.

Kvinner har lengre levetid enn menn. Det kan skyldes at de er lavere. Statistisk lever mindre mennesker lenger enn høyere. Generelt gjelder at de arter som lever lengst, er store, men innen den enkelte art har små individer lengre levetid. Imidlertid betyr høyden mindre for menneskers levetid enn for mange andre dyrearter.

Tanken om et definitivt maksimum rundt 122 år står i kontrast til at på 200 år er forventet levetid mer enn doblet. Gjennom hele menneskehetens historie var forventet levetid omtrent 30 år frem til det nittende århundre hvoretter den er økt til rundt 73 år. I de fattigste land er helsetilstand og levetid nå bedre enn for de rikeste land i det nittende århundre.

Antall 100-åringer skal ifølge FN ha vært 0,6 millioner i 2022 og forventes å stige til 3,7 millioner i 2050. Når folk har tillit til at barna deres vil leve lenge nok til å ta vare på dem, velger de fleste bare å ha to. Lengre levetid fører etter en viss mellomperiode til færre fødsler. Dermed resulterer ikke nødvendigvis øket levetid i overbefolkning.

Vi som ikke har Calments forutsetninger, kan kanskje gjennom et bedre helsevesen, og et utall råd og tilskudd nærme oss 122 år. Legemet består av nærmest en uendelighet med mikroskopiske enheter i et uoversiktlig samvirke. Kroppen har omtrent 30 billioner (30 000 milliarder) celler, en enda større mengde bakterier, og hjernen 86 milliarder nerveceller, 500 000 km med tråder mellom cellene (aksoner) og 125 billioner synapser (knutepunkter der trådene forbindes). Det kan være langt igjen til å forstå hvordan dette uhyre store antall elementer og deres samvirke begrenser faktisk oppnåelig levetid.

Mer edruelige representanter for den nye teknovitenskapelige udødelighetsbevegelsen skal ha sagt at målet ikke nødvendigvis er evig liv, men en sterkt forlenget levetid. Det skal bli spennende å se hvor langt ut over de 122 år man kan klare å komme. Enkelte som innser at evig fysisk levetid er absurd, har sagt de håper moderne bioteknologi kan hjelpe til å nå 150 år.

Den senere tid har det vært mye oppmerksomhet rundt telomerer. De inngår i kroppens celler og blir ørlite kortere hver gang en celle deler seg. Korte telomerer gir høyere dødelighet og større sykdomsrisiko. Alder og stress forkorter telomerer. Det er ikke påvist noen metode for å forlenge telomerene, men respekterte studier har funnet at f eks meditasjon, særlig lange meditasjoner, kan redusere forkorting av telomerene. Enzymet telomerase kan gjenskape telomerer, men kan også øke risikoen for kreft. Uansett synes det komplekse spørsmål om biologiske grenser for vår levetid langt å overskride et studium av telomerer alene.

TRAGIKOMISKE DØDSFALL

Flere har mistet livet i sin streben etter udødelighet. Den første, brutale keiser i det kinesiske Qin-dynastiet, Shi Huang (betyr bare første keiser), ville ha beskyttelse og selskap etter døden. Han bygget et stort underjordisk mausoleum med en hær av terrakotta-soldater, leirfigurer med 8 000 tropper og nær 700 hester.

Lik andre gigantiske monumenter over dødsangst som de egyptiske pyramider, var ressursbruken ekstrem. I årevis arbeidet 700 000 personer, mest fanger, på gravstedet som var ment skjult, men endte som verdens kjent turistattraksjon etter å ha blitt oppdaget av lokale bønder i 1974. Arbeidet begynte allerede da keiseren var 13 år gammel.

Døden er demokratisk, men ikke en del av de alternativene mennesker har etterstrebet for fortsatt å være en del av verden. Mausoleer og pyramider, og ekstremt dyre behandlinger for evig liv eller livsforlengelse, er for de utvalgte.

Om ikke helt i samme format som terrakotta-keiseren skal den tidligere amerikanske president Donald Trump ha planlagt et familiemausoleum med et alter, seks gravsteder og fire syv meter høye statuer på utsiden.

Keiser Shi Huang satset ikke bare på et hinsidig etterliv, men arbeidet for å finne kilden til et evig jordisk liv. Han drakk hver dag en udødelighetsdrikk Kinas fremste leger tilberedte. Foruten vitaminer inneholdt den kvikksølv, bly og arsenikk. «Behandlingen» resulterte i alvorlige symptomer, herunder søvnløshet, mer irritabilitet og paranoia. Sannsynligvis drepte udødelighetseliksiren keiseren bare 49 år gammel.

Seksualitet og udødelighet har ofte vært knyttet sammen. Noen har trodd veien til radikal livsforlengelse går gjennom pulver laget av testikler eller ved å sy apeballer inn i sine egne. Andre mente slanger ga verdifulle råstoffer siden de gjenskapte en evig ungdom ved å kaste gamle skinn og fornye seg. Ifølge Lena Lindgren injiserer IT-nvestorenPeter Thiel regelmessig blod fra 18-åringer for å holde seg ung.

Når man ser nærmere på de til dels farlige ingredienser en del udødelighetssøkere helte i seg, herunder svovel, gull, og opium, kan man undre hvordan mange av dem nådde en normal levetid. Enkelte har sagt at det ikke er så rart, siden cellegift inngår i moderne behandlingsmetoder. I små mengder kan noen gifter drepe skadelige bakterier og mikroorganismer.

EN IDIOT ER DØD

I ettertid er alkymi ofte fremstilt som forsøk på å lage gull og sølv. Men i Europa skal det mye ha dreiet seg om søken etter en oppskrift for udødelighet, også kalt jakten på den filosofiske sten.

Flere som skrøt av å være på vei mot evig eller sterkt forlenget liv, havnet i miskreditt ved å dø uten å ha nådd en spesielt høy alder. I England hevdet en berømt alkymist Paracelsus å ha funnet hemmelige medisiner som kunne forlenge livet til godt over 100 år. Det ble dårlig reklame at han selv døde før fylte 50 år.

En av grunnleggerne av moderne vitenskap, Francis Bacon, satset mye på et sterkt forlenget liv. En kald aften kjøpte han en levende kylling, slaktet den og fylte den med snø for å bevare den. Han trodde snø og kulde ville konservere liv, i det minste organisk materiale. Bacon ble så ivrig, og det var så kaldt, at han pådro seg lungebetennelse. I den pre-antibiotiske tidsalder var det en hyppig dødsårsak og for Bacon et punktum på hans evighetsjakt.

Den franske filosof René Descartes mente selv å være på sporet av metoder til å leve 500 år. Fordi hun forstod å smigre ham, klarte den svenske dronning Katrine å overtale Descartes som ellers nødig reiste, til å komme til Stockholm som hennes personlige lærer. Der gikk det franske geni uklokt med på å undervise dronningen kl 5 om morgenen. Hun syntes den tiden på døgnet var best for læring. Men en sårbar franskmann led under morgenkulden i den svenske vinter, pådro seg lungebetennelse og døde 53 år gammel med nesten 90 % igjen til det proklamerte mål om 500 år. En skadefro avis i Amsterdam skrev: I Sverige er en idiot død som trodde han kunne leve så lenge han ønsket.

Til tross for et illusorisk mål ga søken etter udødelighetsdrikken også konstruktive resultater. Alkymi var del av grunnlaget for kjemifaget og enkelte nye medisiner.

UENDELIG FORTSETTELSE - DEN VERSTE STRAFF

Da The International Association for the Philosophy of Death and Dying i 2018 avholdt et seminar ved Universitetet i Uppsala, var en gjenganger på programmet fordeler og ulemper ved evig liv. Problemstillingen inngår ofte i filosofisk litteratur om døden, og gjelder en fortsettelse med et legeme i tid og rom, ikke en åndelig kontinuitet i en annen dimensjon eller form.

Innenfor filosofifaget er tankeeksperimenter en del av arbeidsmåten. Det sentrale er ikke om konstruksjonene er realistiske, men om de kan aktualisere nye argumenter. Kunstige eksempler kan synliggjøre noe man ellers ikke tenker. Faren er at det kan bli mer hjernespinn enn seriøs eksistensiell refleksjon. Drøftelsene tar heller ikke på alvor de milliarder av år «evigheten» består av.

Filosofer har skilt mellom virkelig udødelighet og medisinsk udødelighet. En medisinsk udødelig person ville være immun mot sykdom og alderdomssvekkelse, men kunne dø gjennom ulykker: bli påkjørt, falle ned et stup, bli skutt. Et virkelig udødelig menneske ville ikke dø selv om personen fikk en atombombe i hodet.

Med statistiske metoder er det estimert at med medisinsk udødelighet ville alle mennesker rammes av fatale ulykker eller uhell etter gjennomsnittlig å ha levd 1 200 år.

Virkelig udødelighet kunne gi litt av et «liv». Personer begravd i jordskjelv og med alle verdens skader og sykdommer, skulle fortsette å leve under til dels redselsfulle forhold med ekstreme smerter og begrensninger, med milliarder av år foran seg i en uutholdelig, helveteslignende tilstand.

En ofte fremhevet ulempe ved evig liv er at man etter hvert ville kjede seg, og bli lei «tidløse» vitser; alt ville være gjort og opplevd før. Det kunne kjennes som å være sperret inne i et coctailparty som aldri slutter. Enkelte har ironisert over at mange mennesker har dødsangst og lengter etter evig liv selv om de ikke vet hva de skal gjøre en lang søndag! Mange av livets gleder skyldes nettopp, mener en del, at de skjer under en begrenset tidshorisont. Det livet vi kjenner og er glad i, er definert av tiden som en begrensende faktor, og muligheter vi må bruke for at de ikke skal bli borte.

Et gresk sagn forteller om en gudinne som bad Zevs om at hennes menneskelige elsker skulle få evig liv. Hun glemte å legge til at hennes kjære måtte forbli evig ung. Kjæresten ble følgelig eldre og eldre. Gudinnens grenseløse ønske ga opphav til en historie om forbannelsen ved evig liv.

Andre sagn har tilsvarende moral. Gudene oppfyller menneskers ønske om ikke å dø, men straffer dem med evig og stadig mer belastende alderdom. Hvem håper på evig alderdom?

FRA RELIGION OG ALKYMI TIL SILICON VALLEY

Historikeren Yuval Noah Harari har pekt på at de evige spørsmål opprinnelig ble tatt hånd om av prester og religiøse skikkelser. I det tjuende og tjueførste århundre overtok legene, og så ingeniørene.

I dag videreføres egyptisk og kinesisk udødelighetsstreben av ingeniører og investorer med nærmest grenseløse formuer, den teknovitenskapelige udødelighetsbevegelse eller transhumanisme. Silicon Valley er blitt en krybbe eller pengekilde for prosjekter som streber mot en udødelighetsmekanisme.

Undertiden sies at uendelig rikdom kan gi en følelse av omnipotens: master of the universe. For en allmektighetsfølelse kan døden fortone seg som et uakseptabelt nederlag. Men prosjektene kan ikke bare sees som utslag av kompensatorisk dødsangst. Personene bak flere av prosjektene er usedvanlig intelligente mennesker som gjentatt har sprengt grenser. De stimuleres av den umulige oppgave døden representerer. Men døden reduseres fra en eksistensiell utfordring til en teknisk oppgave; vanskelig, men ikke uovervinnelig.

All aldring skyldes mekanismer som bryter ned kroppen. Disse prosesser mener man det er mulig å reversere. Aldring og død omdefineres til sykdom eller en deformitet, et avvik fra en mer ideell tilstand. Det hevdes at medisin mot aldring kan bli like vanlig som vaksiner, antibiotika, preparater mot fedme og andre preventive medikamenter. Men at aldring og døden utsettes, betyr ikke at de oppheves.

Både i fortid og nåtid er udødelighetsakti vister gjennomgående menn. Enkelte har tenkt at siden kvinner føder, har de kanskje ikke det samme behov for evig liv.

Produkter

Dyade 2024/1 Hvorfor har du forlatt meg?

 

Relaterte artikler

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

2024-utgivelsene

1/24: Hvorfor har du forlatt meg?

Tidligere utgivelser

Her finner du hele Dyade-arkivet

Følg oss

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Dyade på Facebook